EUs militaere ambisjoner trappes kraftig opp
Norsk industri frykter de kan bli stengt ute.
EUs nye forsvarsplaner er blitt en realitet i kjølvannet av britenes exit fra EU og valget av Donald Trump i USA. Under den årlige sikkerhetskonferansen i München, som startet i går, var unionens militaere ambisjoner et av hovedtemaene.
– Når vi trues i vårt eget nabolag, saerlig i sør, vi må vaere i stand til å svare, selv når USA eller NATO i mindre grad ønsker å bli trukket inn. For å oppnå det trenger vi en strategisk autonomi, sa Florence Parly, den franske forsvarsministeren.
Hun åpnet konferansen sammen med sin tyske forsvarsministerkollega. Det var ingen tilfeldighet, understreket WolfgangIschinger, konferansens formann. Det er de to landene som har gått i bresjen for tettere forsvarssamarbeid i EU.
– Det er en fornyet besluttsomhet i det tysk-franske partnerskapet og en økt følelse av alvor, sa Ischinger.
1,5 milliarder euro til samarbeid
Landene i EU har blant annet vedtatt å opprette et forsvarsfond som etter 2020 skal tilføres rundt 1,5 milliarder euro i året. Pengene skal gå til forsvarsforskning og utvikling av nye våpen og våpensystemer.
– EUs nye fremstøt på forsvarsområdet er langt mer ambisiøse enn noe vi har sett før. Det er all grunn til å ta dette på alvor, sier Torbjørn Svensgård, administrerende direktør i FSI, som er interesseorganisasjonen for forsvarsog sikkerhetsindustrien i Norge.
Han viser til at det ikke lenger bare brukes pisk, men også gulrot.
– EU-kommisjonen legger penger på bordet. Det er et tydelig signal, men foreløpig er det for mange løse tråder til at vi kjenner alle konsekvensene for Norge, sier Svensgård.
I tillegg til forsvarsfondet, har 25 EU-land blitt enige om 17 nye prosjekter som skal gi et fordypet forsvarssamarbeid i Europa. Blant disse er en europeisk sanitetstjeneste og økt samarbeid om cyberforsvar.
Usikkert for Norge
Et sentralt spørsmål er hvor tett Norge og andre utenforland får lov til å knytte seg til EUs nye initiativer. Frankrike er blant landene som ønsker vesentlige begrensninger på deltagelsen fra land utenfor EU.
Det er allerede klart at Norge får vaere med på den innledende delen av forskningssamarbeidet frem til 2020. Det er imidlertid usikkert om Norge kan få delta i den delen som er knyttet til utvikling av teknologi og våpen.
– Dersom det ender med at norsk forsvarsindustri holdes utenfor, vil det helt åpenbart vaere uheldig og svekke vår mulighet til å vinne innpass i europeiske samarbeidsprosjekter. Men akkurat hvor dramatisk det blir, er det vanskelig å ha noen klar mening om, sier Svensgård.
Han viser til at størrelsen på fondet på rundt 15 milliarder kroner pr. år, fortsatt er et lite beløp sammenlignet med hvor mye europeiske land totalt sett bruker på forsvar. De samlede forsvarsbudsjettene til NATO-landene i Europa er for eksempel på rundt 1900 milliarder kroner.
– Det meste av pengene kommer fortsatt til å bli brukt på tradisjonelle samarbeidsprosjekter mellom to eller flere land, sier Svensgård.
Søreide: Ikke dramatisk
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide mener det «ikke er dramatisk» for Norge om vi må stå utenfor samarbeidet.
– Men det ville vaert enda gunstigere for industrien om vi var med, sier hun til Aftenposten i München. Søreide kan imidlertid ikke garantere at det lar seg gjøre.
– Det er medlemslandene som bestemmer, og akkurat når det gjelder forsvarsindustri og markedet for det, er det en betydelig proteksjonisme i mange land i Europa, men vi håper EØS-avtalen kan gi oss en vei inn, sier hun.