– Autoritaert og udemokratisk
Også Ap og Sp er svaert kritiske til utvalget som ble oppnevnt forrige fredag. Allerede før første møte stormer det rundt utvalget.
Justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) begrunnet oppnevnelsen slik: «I spesielle krisesituasjoner kan det vaere behov for myndighetene å kunne agere raskere og mer fleksibelt enn dagens lover og regler åpner for. Derfor oppnevnes et offentlig utvalg som skal se på om regjeringen bør ha mulighet til å supplere eller gjøre unntak fra lovgivning, og til midlertidig å suspendere eller modifisere ellers lovpålagte rettigheter i ekstraordinaere situasjoner.»
SV vil fremme et representantforslag som pålegger Justisdepartementet å stanse utvalgsarbeidet umiddelbart. Eide mener utvalget og tenkningen bak avslører «autoritaere og udemokratiske trekk» ved Regjeringen.
– Regjeringen vil ha adgang til å innføre unntaksbestemmelser uten å spørre demokratiske organer, sier han.
SV: Vil de fjerne asylretten?
Ifølge Eide betyr mandatet at utvalget aktivt skal lete etter situasjoner hvor det kan begrunnes at regjeringen skal ha fullmakter til å sette rettssikkerhetsgarantier til side uten å spørre Stortinget.
– Er det asylretten de skal fjerne uten å spørre Stortinget? Vil de fjerne bestemmelsen om ikke-returnerbare flyktninger, for å hive ut folk uten at de trenger å spørre om det skjer uten fare for tortur eller dødsstraff? Eller øke mulighetene for å frata folk statsborgerskapet?
– Jeg vet ikke hva de kan finne på å komme tilbake med av forslag. Men mandatet peker i retning av at de skal lete etter måter å suspendere menneskerettighetsvernet. Dette er skummelt, sier han.
Beredskapsloven åpner for at regjeringen ved krig, krigsfare eller når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, kan gi bestemmelser av lovgivningsmessig karakter. Ifølge Listhaug viste den høye tilstrømningen av asylsøkere høsten 2015 at det også i fredstid kan oppstå ekstraordinaere situasjoner hvor det er behov for å handle raskt, og hvor dagens lovgivning ikke gir tilstrekkelig fleksibilitet.
Andre aktuelle situasjoner kan vaere naturkatastrofer, ulykker, pandemier og sammenbrudd i infrastruktur.
Mener små land blir taperne
– Det er behov for å vurdere naermere om vi har de virkemidlene vi trenger for å håndtere slike situasjoner raskt nok og på en god måte, sier Listhaug.
Eide sier Regjeringens utvalg føyer seg inn i en internasjonal trend etter terrorangrepet 11. september. Han mener denne fører til at nasjonale myndigheter forsøker å vri seg unna forpliktelser som følger av ulike FN-konvensjoner om barn, flyktninger og sivile og politiske rettigheter.
– Små land er sårbare hvis store land ikke vil følge internasjonale konvensjoner og avtaler. Nå har Norge selv startet en prosess om hvordan menneskerettighetsvernet kan avvikes, sier han.
– Er det farlig at et utvalg vurderer ulike hensyn opp mot hverandre?
– Utvalget skulle hatt et annet mandat: Hvordan styrke og bedre menneskerettighetskonvensjonene, og ikke hvordan man kan endre og svekke rettighetene.
– Husk at Norge internasjonalt er stjernen i dette arbeidet. Vi er en pådriver og signerer alle avtaler først. Nå gir vi et stikk motsatt signal. Dette er en helt ny utenrikspolitisk strategi, og ødelegger ryet vårt som en pådriver for menneskerettighetene. Nå kan Tyrkia, Ungarn, Polen og andre land si «se til Norge».
– Men viser ikke flyktningkrisen at normer og regler for normale situasjoner ikke fungerer når vi utsettes for store endringer?
– Jo, jeg er helt enig i at asylretten ikke fungerte optimalt i 2015. Derfor burde mandatet vaert hvordan vi kan forbedre for eksempel Flyktningkonvensjonen fra 1951. Den må oppdateres. Nå leter Regjeringen etter muligheter for å styre uten å spørre Stortinget.
Lene Vågslid (Ap), leder i justiskomiteen, viser til at et flertall i forrige periode avviste å senke terskelen for beredskapslovgivningen.
– Jeg tror ikke Regjeringen vil ha Stortingets flertall med seg på å senke terskelen for fullmakter slik den ber dette utvalget se på. Av mandatet finner jeg heller ingen god begrunnelse på hvorfor dette er nødvendig, sier hun.
Ikke vurdert forslaget
Sps justispolitiske talskvinne Jenny Klinge var blant dem som i juni ba Regjeringen om ikke å gjøre dette.
– Vi var blant de sterkeste kritikerne av et slikt utvalg. Vi er på ingen måte negative til intensjonen i SVs forslag, men vi må vurdere på hvilken måte vi skal reagere, sier Klinge.
KrF har ikke vurdert forslaget ennå.