OL endte i tårer, men ikke fordi han kom sist
Slik gikk det med Akwasi Frimpong (32) fra Ghana i OL.
Nå har skeletonutøveren vaert i aksjon. Det gikk ikke spesielt bra. Han ble desidert sist. Men da han var ferdig med kjøringen, liggende på en kjelke med hodet først, ble han den mest populaere.
Igjen og igjen må han nå fortelle TV-stasjoner og skrivende journalister hva kona sa i oktober 2015:
«Jeg ønsker ikke at du skal bli 99 år og fortsatt snakke om din olympiske drøm.»
Nå er han blitt en ettertraktet mann i OL. Men da han på hele runden med pressefolk er en eneste ordflom, slutter han brått å snakke. Han tar hendene til ansiktet og gråter åpenlyst.
Den lange reisen
De skrivende journalistene som står rundt ham akkurat da, blir stille og lar ham hente seg inn igjen før det kommer flere spørsmål. Det tar lang tid før han får summet seg og kan fortsette.
Selv om han ble sist på resultatlisten, er han nå blitt en del av OL-historien. Han tenker på alt som har skjedd: på bestemoren som passet på ham i åtte år mens moren levde som gospelsanger i Nederland, for å prøve å skaffe familien et bedre liv. Og ikke minst kona Erica, som står litt unna og holder den ni måneder gamle sovende datteren.
Snart skal de møte ham, ektemannen og faren, som hadde en olympisk drøm.
For det var ikke gitt at Frimpong skulle komme til vinter-OL, oppvokst på ett rom i Ghana. Bestemoren tok seg av ti barnebarn. Og da han og broren endelig ble gjenforent med moren i Amsterdam, startet en forferdelig tid. Han levde som illegal immigrant før han etter 13 år, i 2013, fikk nederlandsk statsborgerskap.
Alt dette kommer til overflaten nå. Frimpong snufser og forteller:
– Jeg har vaert igjennom en reise for å komme hit i dag. Jeg er så takknemlig for alle som har støttet meg.
Har så mange mål
Frimpong tørker tårene og fortsette med å fortelle om de tre tingene som betyr noe for ham: Det er å vise at svarte mennesker også kan vaere med på noe så spesielt, motivere barn og unge fra hjemlandet og å få erfaring som utøver.
– OL i 2022 var målet mitt. OL i 2018 var aldri en del av min plan, så dette er bonus.
Han begynte med skeleton bare for halvannet år siden, men prøvde å komme til sommer-OL i London 2012 som løper, og han var 2. reserve til Nederlands boblag foran Sotsji-OL. Nå ble han endelig OL-deltager.
Håper kongen så ham
Han har flere trenere og mentorer.
– Jeg har ikke tro på at et menneske skal klare alt selv. Vi er alle avhengige av gode støttespillere som kan pushe deg fremover.
Det har han og det høres. For 15 meter unna står ti ghanesere som synger og danser, og de veiver med Ghanas flagg.
Frimpong tar seg likevel tid til å svare alle som er nysgjerrige og vil vite mer, og han forteller om jamaicaneren Anthony Watson som har samme utgangspunkt, som er blitt en god venn og som han deler utgifter med.
For i en periode måtte han selge støvsugere for å få penger til prosjektet sitt. Ingen trodde på ham.
Nå ser flere sponsorer verdien i en så sympatisk utøver, som gir av seg selv.
– Alle har sin egen historie. Jeg er bare glad for at jeg ikke ga meg. Jeg håper at kongen i Ghana så meg i dag.
PS. Norske Alexander Henning Hanssen ble sist i finaleheatet i skeletonkonkurransen.