Om forskjellen på masseturisme og ekte reiseglede. Og et nakenstunt.
Når du skal på tur med reiseeksperten Gunnar Garfors, kan du bare glemme researchen. – Jeg leser aldri guidebøker, sier Gunnar med et smil.
Gunnar Garfors er mannen som har besøkt alle verdens 198 selvstendige land og skrevet bok om det. Han har på ingen måte bremset reisevirksomheten. Og ikke er han saerlig skvetten av seg, heller.
– Jeg leste på nettet at man skal vaere forsiktig med å bevege seg ute i gatene nattetid i Port of Spain. Slike advarsler er ofte nokså overdrevne. Har du et smil og et hyggelig vesen, går det som regel bra, sier Garfors.
Derfor skal vi selvsagt ut i partygaten i hovedstaden på den karibiske øya. Vi må bare innom et steelpan-orkester først.
Trinidad er berømt for calypsomusikken og steelpan-orkestrene sine. Du kan følge guideboken og gå på festival eller konsert, eller gjøre som Gunnar og møte opp i øvingslokalet.
– Jeg sendte en mail til Invaders Steelpan Orchestra, og de tar mer enn gjerne imot et par nysgjerrige nordmenn.
Prøvespilling
Dermed stiller vi opp i et spartansk øvingslokale og får en fantastisk opplevelse. De akustiske trommene og oljefatene skaper masse lyd. Vi føler at de spiller for oss. Vi får til og med prøve litt selv og må tåle at de ler av oss.
Elizabeth Lucy leder bandet i dag. Hun forteller at Invaders er et av orkestrene som reiser rundt i hele Amerika og holder konserter.
– Vi kommer gjerne til Norge Er det kaldt? Etter øvelsen må vi ut og ha en lokal øl. Da er det Ariapita Avenue som gjelder. Det er lørdag kveld og gaten koker av liv. Det er barer, klubber og gatemat så langt øyet kan se, det virker som om hele byen er på bena.
Vi spaserer hele stripen opp og ned. Det er bare smil og hyggelige mennesker å møte. Til slutt ramler vi inn på en bar som er et vanlig bolighus med hage, bygget om til bar. Vi får hver vår Carib-øl og kommer i prat med et ungt par, Maria og Pedro, i en hammock ute i hagen.
Den aller beste stranden
Når de hører at vi skal ut på stranden i morgen, gir de oss et tips som bare lokale kan komme opp med:
– Dropp Maracas Beach, dit drar alle andre. Kjør et par mil videre til 100 Steps Beach, en perle som nesten ingen vet om. Er dere heldige, får dere stranden helt for dere selv!
Søndag morgen og bilkø ut av Port of Spain. Og som Maria og Pedro sa, alle skal til Maracas Beach, nord på Trinidad. Vi følger strømmen dit, men fortsetter videre et par mil.
Ved hjelp av Google Maps finner vi en knøttliten parkeringsplass og en sti. Her er ingen skilt, men vi finner ganske riktig en lang trapp gjennom jungelen og ned til en strand. Etter hundre trappetrinn åpenbarer paradiset seg: en kritthvit strand omkranset av irrgrønn jungel og et asurblått hav som velter inn. 100 Steps Beach. Ikke et menneske å se.
– Unnskyld meg, nå bare må jeg kjøre et nakenbad, roper Gunnar, river av seg klaerne og spurter ut i bølgene.
Han hoier og skriker som et barn på julaften, og da han kommer inn igjen, strekker han armene i vaeret og jubler:
– Jeg har funnet paradiset!
I det samme titter to nysgjerrige blikk frem bak en palme. Til venstre for oss, bak en bergskrent, har et forelsket par ligget og sett på nakenbaderen fra Norge.