Ingeborg Senneset: Dette er noe av det drøyeste der ute akkurat nå.

Ingeborg Senneset De har holdt det gående over tid.

Lokker lesere med søkevennlige titler og forlokkende løfter om en kur fra manges vonde realitet og enda fleres aller største mareritt: kreft.

De kaller seg «et ideelt prosjekt med det formål å presentere kreftforskning og kliniske erfaringer som kan benyttes for å reversere og kontrollere kreftsykdom».

De fremstiller norsk helsevesen som «inhumane, ineffektive, korrupte sosiopater uten interesse for pasientens overlevelse».

Velkommen til Kreftfri.no, «din guide til gjør-det-selv kreftbehandling».

Pynter seg i vitenskapens drakt

Pasienter oppfordres til å bruke urter og kosttilskudd for å «forgifte kreftceller og manipulere kroppens biokjemiske synteseveier» ved å bruke doseringer som ligger «tett opp til der en må forvente å kunne få forgiftningssymptomer».

Ikke ulikt sykehusenes stråle- eller cellegiftbehandling, som har til dels smertelige bivirkninger. Disse bivirkningene er vurdert å vaere verdt den dokumenterte, livreddende virkningen.

I egen beskrivelse av siden skriver Kreftfri.no at «vurderingene som legges til grunn for sidens ulike anbefalinger er basert på de siste erfaringene som til enhver tid foreligger fra etablert viten, kliniskeog eksperimentelle studier og fra behandlere og pasienter som til daglig jobber med og benytter utprøvende kreftbehandling».

Høres bra ut, ikke sant?

Andre setninger er så innfløkte at man myser for å komme velberget gjennom dem.

«Anbefalingene som blir gitt på denne siden vil enkeltvis sjelden kunne kontrollere og reversere kreftutviklingen, men om de benyttes innenfor anbefalte strategier, som forklart under menypunktene 1-6, vil de sammen kunne danne en helhetlig behandlingsprotokoll som kan fange opp kompleksiteten bak kreftsykdommens vekst og utvikling, og slik evne å kontrollere og reversere sykdomsforløpet over tid.»

La meg oversette: 1. Vi har ikke ansvar. 2. Blir du ikke bedre, har du ikke gjort det riktig.

Hvis de er så dumme at de oppsøker ...

Det kan virke absurd å søke helsehjelp hos noe som minner mer om en religiøs sekt enn profesjonell terapi.

Noen har direkte paralleller til usunne religiøse miljøer. De såkalte addiktologene er over tid blitt avkledd i VG. Den terapeutiske retningen, med millionomsetning på udokumentert behandling av avhengighet, utsatte sine klienter for sterk sosial kontroll, utskjelling, invadering av privatliv og i noen tilfeller krav om å bryte familierelasjoner.

Når det empiriske grunnlaget svikter, behandlerne er overkarismatiske og navnet er like fancy som meningsløst, hvorfor ringer ingen bjeller?

Vet dere hva, det gjør det helt sikkert, hos mange. Folk som søker hjelp, er ikke dumme. Men mange er redde. Og akkurat som vi får tunnelsyn om vi ser en glefsende hund løpe mot oss, kan sykdom, smerter, skam og avhengighet gjøre skylappene tette og mørke. Den sårbarheten er som fluepapir for dem som hevder å ha sett lyset.

Tilbyder er makthaver. I mange også tilfeller maktutøver. Og noen ganger maktmisbruker.

— Sterkt kritikkverdig og trolig ulovlig

Gjennom rådgivningstjenesten Kreftlinjen, i sosiale medier, og via direkte kontakt mottar Kreftforeningen jevnlig henvendelser om alternativ kreftbehandling. De bekrefter overfor Aftenposten at det er økende trend. Dette gjelder både pasienter som har lest om ulike metoder og ønsker å «kvalitetssikre» disse og rene «bekymringsmeldinger».

Kreftforeningen understreker at de har forståelse for at kreftsyke pasienter ønsker å «snu alle stener» og undersøke også alternative kreftbehandlinger. Samtidig advarer de mot påstander som i verste fall kan utgjøre en helsefare.

I en e-post Aftenposten har fått tilgang til, skriver Kreftforeningens advokat at flere av medikamentene som anbefales på Kreftfri.no er reseptbelagte eller ikke tilgjengelige i Norge.

De mener det er sterkt kritikkverdig og trolig ulovlig å oppfordre til omgåelse av norsk lovverk ved å innføre ikke godkjente preparater og naturmedisin, og så anbefale inntak naert til forgiftning.

Kreftforeningen har på det grunnlaget bedt Helsetilsynet Legemiddeltilsynet, Tolletaten og Nasjonalt forskningssenter innen komplementaer og alternativ medisin (NAFKAM) om å vurdere siden og anbefalingene.

«Naturlig» har et ufortjent godt rykte

Ved siden av profesjonspynteord og pasienthistorier, vaer på vakt for naturtrenden.

Det naturlige blir gang på gang fremhevet som «rent» og «sunt». I en vanskelig situasjon er det lett å bli forledet til å tro at det også er ufarlig.

Det var kanskje noe slikt som skjedde da en australsk mor tok imot råd fra en naturopat om babyens eksem. Naturopaten instruerte om en «naturlig» diett. Det føltes muligens betryggende? Unaturlig blir gjerne uglesett, fremmedstoffer unngått og kunstig satt i bås med usunt.

Konsekvensen av dietten, med bare naturlige ingredienser, ble at babyen holdt på å miste livet. Bare dager før den ville dødd, fikk heldigvis ekte helsepersonell komme til, i et kunstig og unaturlig miljø kalt «sykehus».

Naturopaten er nå dømt og må sone for sine råd.

Men hva om de bare mener godt?

Man kan alltid argumentere for at det er fint å engasjere seg i egen hjertesak, og fremme tips man har tro på. Mange mener nok også genuint godt, og setter det i kontrast med det som gjerne omtales som skolemedisin. Alt er ikke perfekt i helsevesenet.

Feil gjøres, bivirkninger forekommer, behandlingsmetoder kommer til kort, og ressursene varierer og feilbrukes i altfor høy grad. Men grunnen til at vi vet dette, og hører om det, er fordi det ettergås. Det sikkerhetsnettet mangler utenfor helsevesenet. Da er man ekstremt mye mer utsatt for skrantende moral.

Får man skader av alternative behandlingsmetoder – og det skjer –risikerer manå vaere uten klage- eller erstatningsmuligheter.

Noen synes også det er problematisk at det er mye penger involvert i farmasiindustrien. Kreftfri.no setter sine råd opp mot de «opportunistiske byråkratiske, politiske, hierarkiske og/eller økonomiske systemene». Det er definitivt verdt debatt. Men vaer sikker: på det alternative feltet er det ikke bare godhjertede samaritaner.

Et eksempel er bloggen Kreftkamp.no. De kombinerte pasienthistorier og salg av alternative midler, som for eksempel en hvitløkskur som skulle ha berget en mann – og som de tilfeldigvis solgte ingrediensene til.

Alternativ behandling er en industri, og det ermilliarder av kronerinvolvert.

Alle velger selv hvor de legger kronene sine. Spørsmålet er hva som er mest verdt: sykehus eller luftslott.

Det naturlige blir gang på gang fremhevet som «rent» og «sunt». I en vanskelig situasjon er det lett å bli forledet til å tro at det også er ufarlig. Det kan virke absurd å søke helsehjelp hos noe som minner mer om en religiøs sekt enn profesjonell terapi