Hissig ordkrig om angrep på Syria
I fjor bombet USA en syrisk flybase med 59 krysserraketter etter et giftangrep. Denne gangen blir angrepet større, tror eksperter.
USA samler militaere styrker i regionen rundt Syria. Supermakten bygger også en allianse for å straffe det syriske regimet. Bakgrunnen er at flere titalls mennesker i forrige uke ble kvalt i en Damaskus-forstad. Lokale grupper hevder helikoptre fra regjeringsstyrkene sto bak et angrep med kjemiske våpen.
– Mye kan skje i en slik situasjon, men alle de involverte ønsker å beholde Syria-krisen som en lokal konflikt, sier orlogskaptein Thomas Slensvik, hovedlaerer i strategi og doktrine ved Forsvarets stabsskole.
Usikkerheten ligger, ifølge militaeranalytikeren, i at uønskede hendelser kan oppstå.
– Likevel er det en lang vei fra en slik hendelse til en storkrig, sier han.
– Hvordan kan et angrep skje? – USA har krigsfartøy i området, sier Slensvik.
Bombefly fra USA
I en lignende situasjon i fjor ble krysserraketter skutt fra destroyerne «Porter» og «Ross».
I tillegg er hangarskipet USS «Harry Truman» på vei fra USA med en gruppe andre krigsskip og vil vaere fremme i neste uke. Det finnes også allierte flybaser i regionen, for eksempel et stort britisk anlegg på Kypros.
– USA kan også fly helt fra USA med bombefly om de ønsker det, men det mest sannsynlige er nok bruk av missiler. Det gir mindre risiko for eget personell. Da er kryssermissiler av typen Tomahawk aktuelt og også mer moderne lavsignatur missiler, sier Slensvik.
USA-ekspert og avgått Nobeldirektør Geir Lundestad understreker at han er historiker og ikke profet.
– Man skal ikke vaere for bastant, men jeg tror risikoen for en storkonflikt er ganske liten. President Trump – i all sin villskap – har ingen interesse av en storkrig. Det har heller ikke Russland. Konsekvensene er i så fall uoverskuelige, og det vil ingen ta sjansen på, sier Lundestad.
Han viser til de russiske signalene om at de vil svare ikke bare med å skyte ned USAs raketter, men også angripe installasjonene disse kommer fra.
– Da kan dette bli veldig dramatisk. Går man først i gang, kan det ene ta det andre. Hvis et amerikansk hangarskip skulle bli angrepet, er man på et helt annet nivå, sier Lundestad, men understreker:
– Hverken Korea-krigen, Berlin-blokaden eller Cuba-krisen endte i storkrig dem imellom. Russland og USA har alltid klart å holde en grad av kontroll, minner han om.
Trump tvitret selv i går at et amerikansk angrep kan «skje snart, eller slett ikke så snart».
Hva kan gå galt?
– Den største umiddelbare risikoen er hvis et amerikansk angrep rammer regulaere russiske soldater eller russiske våpensystemer, sier Slensvik. Men også da skal det mye til for en utilsiktet eskalering, mener han.
– Mye vil handle om hvorvidt amerikanere beklager feiltagelsen og legger seg flate, tror Slensvik.
Hvis russiske, private forsvarskontraktører rammes, er problemet mindre.
– Dette har skjedd før og ser ut til å vaere akseptert, sier han.
Hva er USAs målsetting?
– Den ene muligheten er et begrenset straffeangrep for bruk av kjemiske våpen, tilsvarende det USA gjorde i fjor, sier Slensvik.
I april i fjor bombet USA en syrisk flybase med 59 krysserraketter av typen Tomahawk.
– Da angripes de enhetene man mener gjennomførte giftangrepet. Det rapporteres nå om helikoptre og i så fall vil man rette seg inn mot skvadronen man mener sto bak, sier han.
Det kan også tenkes at målet er å redusere den syriske kapasiteten for kjemisk krigføring.
– Det andre alternativet er en utvidet operasjon hvor man rammer fabrikker som produserer kjemiske stridsmidler. Det skal vaere to slike naer Damaskus og en som ligger lenger nord. I tillegg kan de angripe større deler av det syriske luftvåpenet slik at evnen til å bruke kjemiske våpen reduseres, sier han.
Det amerikanske, private etterretnings- og analyseselskapet Stratfor peker på flybasene Dumeir, Marj Ruhayyil og Mezzeh naer Damaskus. Alle disse har vaert sentrale for regjeringens intense krigføring mot forstedene utenfor hovedstaden. Selskapets analytikere tror aksjonen i år blir mer omfattende og vil vare lenger enn fjorårets enkeltstående bombing av én flybase.
USA bygger en allianse foran angrepet. Storbritannia og Frankrike er sentrale partnere. Frankrike har bevis for at Assad sto bak giftangrepet, påsto president Emmanuel Macron i et intervju med fransk TV i går, men la ikke frem noe konkret.
Hvem blir involvert?
Tysklands statsminister Angela Merkel var i går tindrende klar på at landet ikke vil delta i noe militaert angrep på Syria. Hun fremholdt at Syria-krisen håndteres «med forsiktighet».
I tillegg forsøker USA å få med arabiske land, som Qatar, De forente arabiske emirater og SaudiArabia. Qatars emir var i Det hvite hus så sent som denne uken.
Enkelte land i regionen kan ha det kinkig. NATO-landet Tyrkia er for eksempel på kant med USA fordi amerikanske soldater slåss på bakken i Syria sammen med kurdere.
Irak, som ellers normalt er alliert med USA, er sterkt forbundet med Iran, som igjen er på Assad-regimets side. Da en syrisk flybase ble angrepet for noen dager siden, trolig av Israel, sørget iranske statsmedier over tre drepte «martyrer» fra Revolusjonsgarden.
Lundestad påpeker at vestlige allierte har klart å holde en imponerende samlet front etter forgiftningen av en russisk eksspion i England og mener det ser ut til at man også nå samler bred støtte.
Norge er ikke blitt bedt om å delta med militaere styrker i aksjonen i Syria.