Omstridt, mektig og i trøbbel
Anders Besseberg har vaert skiskytingens mektigste og har vaert vant til å få det som han vil. Nå er det østerriksk politi som har tatt styringen.
Hvis du er blant dem som har fått tilgang til indre bane i verdenscupen, har du trolig truffet ham. En høyreist mann med skyggelue. En som ser ut til å kjenne alle VIP-ene og brorparten av pressefolkene som surrer rundt i det samme området.
Dette er Anders Besseberg. Mannen som de to siste dagene er mest kjent for å vaere idrettstoppen som er under etterforskning av østerriksk politi.
Vi snakker om en 72 år gammel mann fra Vestfossen i Buskerud. Bonde opprinnelig. Jeger på fritiden. Samtidig en av internasjonal vinteridretts mektige menn. Og nå altså, han som er under etterforskning mistenkt for korrupsjon og tildekking av russisk doping. Nå har han trukket seg fra presidentvervet. Østerriksk politi mener at personer i IBU har tatt imot 2,3 millioner i bestikkelser.
Siden 1992
Han er den eneste presidenten Det internasjonale skiskytterforbundet (IBU) har hatt i de 25 årene organisasjonen har eksistert. I 1993 forlot skiskytterne det internasjonale femkampforbundet og ble sine egne herrer. For Besseberg har det vaert gjenvalg på gjenvalg siden.
I snart 26 år har han vaert president. Presidenter kjenner folk. De får uvenner, mange venner og noen liksomvenner som ser seg nytte i en presidents bekjentskap.
I den grad en idrettsleder har makt, så har Anders Besseberg det. Han har vaert med på å bygge opp skiskyting fra å vaere en idrett for spesielt interesserte, til å bli en av de viktigste TV-sportene vinterstid i flere land.
Han er president for et usedvanlig salgbart underholdningsprodukt. Og han har solgt det dyrere etter hvert som markedsverdien har steget. IBU er blitt en pengesterk organisasjon.
IBU kan stille krav, og de vet at de blir hørt.
Konflikt med løperne
Men han har også vaert en kontroversiell leder. En som har fått kritikk for at IBU ikke har vaert god nok på dopingarbeidet. En som ikke har vaert villig til å straffe doperne hardt nok.
Før VM i fjor i Hochfilzen, i kjølvannet av McLaren-rapporten, samlet en rekke skiskyttere seg for å kreve en ekstraordinaer IBU-kongress. De ville ha strengere straffer for både utøvere og nasjoner som bryter dopingreglementet. Anders Besseberg mente at utøvernes forslag til straffer ikke var realistiske.
Sett i lys av avsløringen om statsstyrt russisk doping i en rekke idretter og i forbindelse med OL i Sotsji i 2014, har IBU fått kritikk for å ha tildelt VM i skiskyting til Russland og Tjumen i 2021. En rekke utøvere og nasjoner var kritiske til at samme sted fikk arrangere verdenscup i år og boikottet avslutningen av verdenscupen.
Det samme arrangementet ble omtalt i rosende ordelag av Anders Besseberg i etterkant.
For ren idrett
Nå er han mistenkt for å ha dyrket et vennskap med russisk idrett på en måte som ikke er forenlig med de verdier idretten står for. Østerriksk politi har åpnet en etterforskning mot IBU-topper, russiske utøvere og ledere hvor det altså handler om doping, svindel og korrupsjon.
I skiskytterkretser er det flere som ikke helt får seg til å tro at nettopp Anders Bes-
seberg kan ha tatt imot bestikkelser. Han er en mann som til stadighet har hevdet at IBU har vaert en forkjemper for en ren idrett.
– Vi har drevet blodtester siden 1995, og vi har i investert i de beste maskinene som det er mulig å ta med seg rundt for å dopingteste utøverne. Vi har to leger på heltid som følger dette systemet hele vinteren. Vi driver veldig målrettet ikke minst på grunn av de blodprøvene vi tar, sa Anders Besseberg til Aftenposten under et verdenscuprenn i januar 2014.
Da var det kommet kritikk mot IBU for at de selv tok hånd om en for stor del av dopingtestingen, og at det var for lite innsyn. Noe Besseberg har vaert svaert uenig i. Han mener at skiskyting har vaert den idretten som har drevet nybrottsarbeid i antidopingarbeidet. De var den første vinteridretten som systematisk laget blodpass for sine utøvere og startet med dette i 1995.
Kampen mot Tikhonov
Hans forhold til russisk skiskyting har vaert på frysepunktet. Den tidligere skiskytterlegenden Alexander Tikhonov ville i 2010 stille som kandidat til presidentvalget. Tikhonov var, og er, en meget omstridt idrettsleder. Han mente blant annet at to russiske utøvere som hadde levert positiv dopingprøve under VM i 2009, var rene utøvere.
Besseberg hadde tenkt å trekke seg i 2010, men stilte til valg for å blokkere for Tikhonov. Det samme gjorde han fire år senere da Tikhonov ville stille på nytt. Besseberg ble da valgt som president frem til høsten 2018.
Tidligere i år sa han ifra om at han ikke ønsket gjenvalg. Nå har han fratrådt sin stilling som president mens etterforskningen pågår.
– Ikke streng nok
Samtidig har han og IBU fått kritikk for manglende handlekraft sett i lys av de mange dopingsakene i skiskyting. Besseberg har ikke ønsket å gå til dramatiske sanksjoner og har alltid vaert veldig forsiktig.
– IBU kan ikke uten videre bryte med straffeutmålingen i dopingsaker. Den fastsetter straffen slik at den er lik for likt brudd på regelverket i alle idretter og for alle utøvere. Jeg tror det kan bli vanskelig å komme i mål med et vedtak om strengere straffer på den ekstraordinaere kongressen, sa Besseberg etter at hadde kommet i konflikt med løperne foran VM i Hochfilzen i fjor.
Det er nettopp dette som skjedde under VM i østerrikske Hochfilzen – mesterskapet som er sentralt i etterforskningen mot den norske IBU-presidenten. Det internasjonale skiskytterforbundet skal ha sørget for at russiske løpere som hadde positive dopingprøver, kom seg unna og at det er tatt imot penger for at så skulle skje.
Selv er Besseberg klar på at han aldri har mottatt penger for å gjøre noe slikt.
Men etterforskningen fortsetter. Han er blitt avhørt en gang hjemme i Norge. Neste gang sitter han trolig i et avhørsrom hos Wirtschafts- und Korruptionsstatsanwaltschaft i Wien.