Denne serien blir bare bedre og bedre
Anmeldelsen er basert på de 5 første episodene.
Gjennom tre sesonger har serien om politietterforsker Harry Bosch vist at den er noe av det beste på TV for tiden. Sesong 4 skuffer heller ikke.
Fjerde sesong dykker ned i et gjennomgående tema fra den klassiske, hardkokte amerikanske krimfortellingen. Fra Dashiell Hammett, James M. Cain og Raymond Chandler til Sue Crafton og Michael Connelly flettes tema som korrupsjon, maktmisbruk og politivold sammen til en rød og blodig tråd. Dessverre er det fortsatt skremmende aktuelt.
Politivold i fokus
Boken som ligger til grunn for hovedhandlingen i sesong fire, er Angels Flight (1999). Da den profilerte afroamerikanske advokaten Howard Elias blir drept, opprettes det en egen etterforskningsgruppe med Harry Bosch i spissen. Elias spesialiserte seg på å avsløre politivold, og søkelyset rettes raskt mot en gruppe detektiver med en suspekt historie.
I tillegg dras intrigene fra de foregående sesongene videre. Bosch etterforsker fortsatt drapet på sin mor, og den mystiske syklisten lurer i kulissene. I bakgrunnen tru- er 25-årsmarkeringen for gateopprøret i 1992. Det startet da Rodney King ble banket opp av politiet, som så ble frikjent. Bosch rammes også av en personlig tragedie, som gjør at denne sesongen får et enda dystrere preg.
Inspirasjon fra film noir
I sesong fire er også røttene til film noir-tradisjonen enda tydeligere. Det blir klart fra åpningssekvensen, der drapet filmes i duse, mørke og varme toner. Angel Flight er navnet på en gammel sporvogn som åpnet i 1901 i Los Angeles. Settingen er fjernt fra den modernistiske storbyen Los Angeles med sine høye skyskrapere. Tonen er satt, og du venter bare på at Hammetts noir-detektiv Sam Spade selv skal entre scenen.
Mange av de påfølgende scener er satt i Los Angeles’ gamle og aerverdige herskapshus og mursteinsbygninger. Det dreier seg om rikdom, makt, gamle penger og politikk. Fargepaletten holdes i mørke nyanser av rødt til tonene av myk jazz. Dersom Humphrey Bogarts filmer hadde vaert i farger, er det slik jeg innbiller meg at de hadde sett ut.
Gode karakterer
Bosch har gjort alt riktig på veien fra bok til TV. Fra huset til Bosch i Hollywood Hills til mannen selv, er detaljene perfekt skildret. Titus Welliver er et funn, og avspeiler en nyanserikdom du sjelden ser i politiserier. Han opererer til tider på siden av loven, han lengter etter hevn og irriterer seg over advokater, regler og politikk. Du er likevel aldri i tvil om at han er en god mann.
Det skader heller ikke at serien har en veldig fin humor som aldri er ufølsom eller dum. Samspillet mellom Bosch og hans kolleger fortsetter også å vaere en av seriens virkelig sterke sider.
I Boschs verden av politikk, politiintriger og brutale drap er det bare gråsoner. Hvor langt politiet er villig til å gå for å få has på den mistenkte er et av temaene som fortsetter å gjøre serien så besnaerende god.