Derfor reiser vi til Kina
Kina er i ferd med å bli en av de største kunnskapsprodusentene i verden. Mye tyder på at Kina på få år vil passere USA i investeringer i forskning og utvikling. De har klatret til andreplass på listen over land som har flest vitenskapelige siteringer og har noen av de fremste universitetene i verden.
Skal vi løse vår tids store utfordringer, for eksempel klimaproblemet, er vi nødt til å ha verdens mest folkerike land med på laget. Kina har store ambisjoner for det grønne skiftet og satser stort på fornybar energi og lavkarbonteknologi. De satser også på andre områder som har stor betydning for Norge. Polarforskning, biovitenskap, landbruk og matsikkerhet, for å nevne noen eksempler.
I disse dager leder jeg en stor delegasjon fra norsk utdanningsog forskningssektor som reiser til Kina. Norske universiteter og høyskoler samarbeidet allerede tett med Kina innen forskning og høyere utdanning. Formålet med reisen er å videreutvikle dette samarbeidet.
I en artikkel i Aftenposten stiller forfatter Torbjørn Faerøvik spørsmål ved hvorfor Norge skal samarbeide med Kina. Det er flere grunner til det.
Norge står foran omfattende omstilling. Når vi vet at oljen skal fases ut, må vi forske
for å finne nye leveveier.
Når vi vet at presset på velferdsstaten øker, må vi forske for å utvikle mer effektive tjenester. Norge står for en prosent av kunnskapsproduksjonen i verden. Skal vi lykkes, er vi nødt til å vaere globalt orientert.
De akademiske verdiene sitter i ryggmargen til alle som jobber med forskning og høyere utdanning i Norge. Og som i utenrikspolitikken, ligger våre verdier og interesser til grunn for samarbeidet vi har med Kina. Men ulike utgangspunkt og
samfunnssystemer må ikke stå i veien for utveksling av synspunkter og erfaringer i spørsmål vi er opptatt av.
Et eksempel er menneskerettigheter, hvor det over mange år har foregått et naert og godt samarbeid mellom norske og kinesiske akademikere.
Mange norske universiteter og høyskoler har samarbeidet med kinesiske partnere i årevis. Over 200 personer fra våre universiteter og høyskoler ønsker å delta på denne turen. Det tolker jeg som et klart tegn på at sektoren mener at økt samarbeid har stor akademisk verdi.