Elektrosjokk som nødrett

FNs menneskerettighetskomité kom 6. april 2018 med kritikk av Norge for blant annet bruk av ECT – elektrosjokkbehandling – uten pasientens samtykke.

Tvungen ECT forekommer, men heldigvis ikke ofte. Denne behandlingsmetoden gis som hovedregel kun hvis pasienten samtykker til en slik behandling. Indikasjonen er alvorlig depresjon, men behandlingsmetoden kan også brukes mot psykoser som ikke lar seg påvirke av medikamenter. Min erfaring er at de aller fleste pasienter med alvorlig depresjon, herunder barseldepresjoner, takker ja til tilbudet om ECT.

Skulle pasienten takke nei til ECT, forsøker man andre behandlingsmetoder. Det er ikke slik at man overprøver pasientens standpunkt fordi man som behandler mener ECT ville vaert den beste behandlingen. Heller ikke fordi det foreligger selvmordsfare. Et nei fra pasientens side vil bli respektert, så sant pasienten vurderes å vaere samtykkekompetent.

Død eller alvorlig helseskade

ECT på nødrett gis kun hvis pasienten er i en depressiv-psykotisk tilstand, som gjør vedkommende ute av stand til å forstå at det foreligger en alvorlig psykisk lidelse som i neste omgang kan føre til død eller alvorlig helseskade.

Hvis den eldre mannen – på depressivt-psykotisk grunnlag – slutter helt å ta til seg mat eller drikke, samtidig som han nekter alle form for behandling, kan det vaere indikasjon for å gi ECT på nødrett. Alternativet er å la mannen dø.

Hvis den unge kvinnen på psykotisk grunnlag bedriver alvorlig selvskading, som å tenne på sine egne klaer eller stikke skarpe gjenstander inn i kroppens hulrom, samtidig som hun nekter all form for behandling, vil det vaere indikasjon for å gi ECT som nødrett. Alternativet er å la kvinnen få påføre seg selv potensielt livstruende skader.

Hvis den nybakte moren på psykotisk grunnlag plutselig avviser sitt ukes gamle barn og plent nekter å ha noe med barnet å gjøre, samtidig som hun nekter så vel behandling som naeringsinntak, bør det vaere indikasjon for å gi ECT på nødrett.

Siste utvei

ECT på nødrett gis i Norge som en siste utvei for å forhindre at pasienter skal dø eller få varige skader, som en følge av en alvorlig depresjon med psykotiske symptomer.

La oss beholde muligheten til å kunne gi denne behandlingen mot pasientens vilje, dersom dette er det som må til for å forhindre død eller alvorlig helseskade.