Quislings barn
gjorde det samme. Alt er beskrevet i boken til Nils-Johan Ringdahl Mellom barken og veden – Politiet under okkupasjonen, utgitt i 1987.
Fridtjof Nansen og Christian Michelsen var forbilder for «Fedrelandslaget», den historiske forløper for NS – nazipartiet til Vidkun Quisling. I Norge, Danmark, Sverige, Polen og Ungarn er 1930-tallets sympatisering med nazismen i Tyskland som bolverk mot bolsjevikene, underfokusert. Den britiske historiker David Faber skrev Munich i 2009, som viser det samme i London forut for og under München-konferansen i 1938. Boken baseres på nyåpnede, britiske arkiver. Israels ambassadør i Oslo bør også lese Fra idé til dom. Nasjonal samling 1933–1945 av Rolf Danielsen og Stein Ugelvik-Larsen.
Det vil opplyse Raphael Schutz’ sinn.
Effekten av russisk innvandring
I juninummeret av «Internasjonal politikk» nr. 4, 2004 ble mitt arbeid om effekten av en million innvandrere fra Russland til Israel etter 1991 publisert etter feltarbeid i Israel. Konklusjonen var at de russiske eller sovjetiske innvandrerne militariserte høyresiden av israelsk politikk. Det fikk sogar Ariel Sharons regjering merke da den trakk Israel ut av Gaza. Jødene fra den tidligere Sovjetunionen brakte med seg til Israel det tradisjonelle synet på kaukasiere blant russere, og parallellforskjøv dette synet til palestinerne. At grensegjerdet på Vestbredden var en rotekte, russisk idé, redegjorde jeg også for. Et merkenavn i denne «russifiseringsprosessen» av israelsk politikk var Israels senere utenriksminister Avigdor Lieberman, som tjente mellom 2009 og 2012 og 2012–2013.
«Feilfokusering» i studiet av Midtøsten
For 35 år siden var svaert mange stortingsrepresentanter med og støttet organisasjonen «Med Israel for fred». I dag har sympatien som den gang rådde, snudd til en kritisk holdning til Israel blant mange av våre folkevalgte. Kåre Willoch kan kanskje symbolisere skiftet i synet på Israel.
Min påstand er at i mange ekspertleirer både i Norge og ute skjedde det noe som jeg vil kalle «feilfokusering» i studiet av Midtøsten. Man brukte svaert mye ressurser på å studere IsraelPalestina-konflikten. Den er alvorlig. Men den angår ikke direkte så mange millioner mennesker i Midtøsten. Det man forsømte, var studiet av det arabiske storsamfunnet, føydalismen, brutaliteten og korrupsjonen.
Resultatet var at den arabiske våren kom uventet i 2010/2011 på disse miljøene. Mediene bidro til den naive troen på at «den arabiske våren» innebar varig forandring og var en studentdrevet aksjon på Facebook og Twitter. Tilbakeslagene i Libya og Egypt overrasket like mye. USA og Vestens håndtering av Irak og Syria er en sak for seg. Tre millioner flyktninger i sørøstre Tyrkia er fasit.
Da Israels ambassadør Raphael Schutz stemplet oss nordmenn som Quislings etterkommere nylig, begikk han en flåsethet, bare overgått av en av hans forgjenger, Miryam Shomrat.
Be om unnskyldning, Schutz!
I Sovjetunionen hadde 50 millioner borgere sine kulturelle røtter i islam. Vladimir Putin lot seg ikke beruse av den arabiske våren da den kom. Putin advarte i 2013, at det var verre krefter enn Assad-regimet i Syria, nemlig IS, men ble ignorert den gangen. I dag har Russland et bedre forhold til Israel enn Norge. Uansett er Israel med sine lyter den eneste stat i Midtøsten som kan kalles en stat av europeisk modell. I 1979 advarte den senere israelske ministerråden i Oslo, Ariel Yativ, meg da jeg skulle tiltre som korrespondentvikar for NRK i Midtøsten med ordene: «Young man – you are now entering the most arrogant state in the world.»
Nåvaerende ambassadør Schutz har lagt dumskap til arrogansen ved å hevde at alle nordmenn stammer fra Vidkun Quisling. Han bør, som den nevnte forgjenger Miryam Shumrat, be om unnskyldning for flåsetheten hvis han vil kommunisere med oss nordmenn.