Jeg hatet skolen, og laererne fikk høre det. Så fant jeg min styrke.
En tekst om hvorfor jeg hater å skrive.
Jeg liker ikke å skrive, og at jeg har dysleksi, har vel noe med det å gjøre. Jeg er elendig til å finne på ting å skrive om, spesielt i lengre tekster.
Det er ikke det at jeg ikke finner på noe, jeg har faktisk en veldig stor og vill fantasi hvis jeg lar den løpe fritt. Jeg er bare elendig til å gjøre det om til ord, og jeg klarer alltid å henge meg opp i at jeg må skrive riktig. Og når jeg i tillegg har dårlig tid, resulterer det i mange stressfylte opplevelser.
Spesielt siden PC-en jeg brukte, aldri ville levere tentamenene jeg hadde skrevet. Jeg hadde så lyst til å kaste den i veggen. Jeg har bare ingen gode opplevelser med å skrive en tekst. Så jeg hadde ingen interesse av å prøve. Autismen min har gjort det verre, graden av autisme er kanskje liten, men man merker at den er der.
Følte meg ubrukelig
Jeg hadde et rart forhold til ungdomsskolen. Jeg elsket klassen, og laererne var snille, men jeg hatet selve skolen.
Jeg var en elevene som systemet ikke fungerte for. Det fikk meg til å hate laerertittelen, og de fikk høre det!
Jeg mente aldri å legge skylden på menneskene, selv om det så sånn ut. «Don’t blame the messenger», heter det. Men det var bare ingen andre jeg kunne snakke med dette om, noen som virkelig ville høre.
Jeg måtte ut på gruppetimer. Timene utenfor klassen fikk meg til å føle meg ubrukelig og at jeg ikke klarte noe selv. Jeg begynte å tro at jeg ikke kunne laere noe som helst, så gjennom hele gruppetimen hadde jeg hodet på pulten.
Det var mine mørkeste tider. Jeg hadde noen veldige mørke tanker.
Fant mitt talent
mine styrker, som for eksempel at jeg er en god sanger. Å stå på scenen og bare synge var en veldig bra følelse.
Jeg har funnet ut hvorfor jeg hadde så store problemer på skolen. Skolen har ikke utviklet seg! Skolesystemet fungerer ikke så bra for alle. Den bruker samme temperatur og samme steketid på forskjellige kaker, hvis dere skjønner hva jeg mener.
En laerer er like viktig
Skolen klarer å få laering til å føles som en tvungen lekse. Mennesker, spesielt barn, er nysgjerrige, og skolen klarer å drepe både undringen og kreativiteten. Skolen må gi elevene oppgaver som de kan klare å få til og som er meningsfulle. Vi laerer for å kunne klare prøven i stedet for å klare livet.
Mange viktige fag er dårlig representert, som musikk, kunst og håndverk og mat og helse. Laerere burde ha mer utdannelse og bedre betalt. En laerer er like viktig som en lege eller politi.
Jeg var den personen som alltid spurte hvorfor, jeg fikk nesten aldri noe svar.
Men nå har verden utviklet seg så fort at skolene ikke har kunnet forandre seg sammen med verden. Det blir gjort forandringer på skolen, men det skjer ikke raskt nok. Det er hundrevis av elever som føler seg som jeg gjorde, eller verre. De fant kanskje aldri sine styrker.