Ett angrep — tre sprikende versjoner
Natt til lørdag bombet USA og allierte land mål i Syria. Fortellingene om hvordan det gikk er svaert ulike.
USA, Russland og Syria er vidt uenige om hvor vellykket nattens angrep i Syria var. – Alle har interesse av å fremstå som sterke, men de vestlige kildene er mest til å stole på, mener ekspert.
Det er ingen tvil om at USA, Storbritannia og Frankrike angrep flere mål i Syria natt til i går norsk tid. Men hva ble angrepet og hvor vellykket var angrepet?
Saerlig når det gjelder det siste spørsmålet, eksisterer det minst tre ulike versjoner.
USA-versjonen
De tre landene som angrep, hadde følgende tre mål, ifølge det amerikanske forsvaret:
Et vitenskapelig forskningssenter i Damaskus som angivelig har vaert sentralt i å utvikle, produsere og teste Syrias kjemiske våpen.
Et militaert lager vest for byen Homs som angivelig er blitt brukt til å oppbevare kjemiske våpen.
Et annet lageranlegg i naerheten av det andre målet, hvor det også ligger en viktig kommandopost.
Organisasjonen Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) i Storbritannia sier til Reuters at de mener det er snakk om flere mål. Ifølge dem ble i alt fem militaerbaser og lagre ble truffet, i tillegg til to forskningssentre.
Ifølge USAs utenriksminister Jim Mattis brukte man dobbelt så mye krigsmateriell som i det amerikanske angrepet mot Syria i fjor, da 59 Tomahawk-missiler ble avfyrt. Det amerikanske forsvarsdepartementet har ikke bekreftet hvor mange av missilene som traff sine mål.
Pentagons talspersoner sier at ingen ble drept i angrepet. President Donald Trump omtalte i går morgen angrepet på Twitter. Da kalte han det «perfekt utført» og sa at resultatet ikke kunne ha vaert bedre.
Storbritannias statsminister Theresa May sa på en pressekonferanse i går at hun er trygg på at angrepet mot Syria var vellykket.
Ifølge AFP melder Frankrike at store deler av Syrias kjemiske våpenlager er ødelagt.
Russland-versjonen
Russland hevdet i går morges at syrerne i stor grad klarte å «slå tilbake angrepet» selv, og at det kun førte til mindre skader.
Ifølge russerne ble det registrert over 103 angrep fra kryssermissiler og luft til bakke-raketter. Av disse ble 71 skutt ned før de nådde målene, hevdet talsmannen for den russiske generalstaben i Moskva.
Russerne hevder at syrerne klarte å slå tilbake angrepet ved hjelp av gamle sovjetiske våpen og «ypperlig opplaering».
– Syriske luftforsvarssystemer som S-125, S-200 og Buk deltok i å slå tilbake missilangrepet. Disse systemene ble produsert i Sovjetunionen for mer enn 30 år siden, sa talsmannen for det russiske forsvarsdepartementet.
Ingen russiske, syriske sivile eller militaere skal vaere drept i angrepene, ifølge den russiske generalstaben.
De fleste av kryssermissilene kom fra to amerikanske krigsskip stasjonert i Rødehavet, ifølge russerne.
Syria-versjonen
Syrias president Bashar al-Assad sier at de vestlige angrepene mot landets militaeranlegg har gjort ham enda ivrigere i kampen mot terrorisme. Han har ikke uttalt noe om skadeomfanget på de militaere målene.
Men rundt 12 timer etter at angrepet fant sted, sendte det syriske, statlige eide nyhetsbyrået Sana ut en rekke bilder som angivelig viser skadeomfanget.
Bildene skal ifølge nyhetsbyrået vise det vitenskapelige forskningssenteret ved Damaskus som ligger i ruiner.
En syrisk militaer kilde har oppgitt at seks soldater ble såret,
«Denne aggresjonen vil bare gjøre Syria og dets folk enda mer besluttsomt når det g jelder å fortsette kampen og knuse terrorisme i hver eneste krok av landet»
Syrias president Bashar al-Assad
«Et perfekt gjennomført angrep i går natt. Takk til Frankrike og Storbritannia for deres visdom og for slagkraften til deres fantastiske militaerstyrker. Kunne ikke fått et bedre resultat. Oppdrag fullført.»
USAs president Donald Trump
«Jeg mener det var den rette tingen for oss å g jøre»
Storbritannias statsminister Theresa May
mens den syriske haeren har oppgitt at tre sivile ble såret av en rakett som ikke traff målet.
Ifølge denne kilden ble totalt 110 missiler avfyrt, og de fleste av dem skutt ned eller avskåret fra å nå sine mål.
Forsvarsekspertens analyse
– Samtidig som angrepet pågår, foregår det parallelt en propagandakrig, påpeker Thomas Slensvik.
Han er orlogskaptein og hovedlaerer i strategi og doktrine ved Forsvarets høyskole.
Slensvik mener at de ulike fremstillingene av angrepet skyldes at Syria ønsker å vise at de evner å forsvare seg, mens de vestlige landene ønsker å fremstå som effektive.
– Og Russland fremhever at selv gamle, sovjetiske våpen evner å skyte ned amerikanske missiler, bemerker Slensvik.
Han legger til at det ofte vil komme bilder og annen dokumentasjon som vil avsløre sannheten etter hvert. Inntil det må man bruke sin egen dømmekraft.
– Hvorfor er det så viktig for de ulike aktørene å fremstå som sterke og seirende?
– For Assad og Putin handler det om troverdighet på hjemmebane. Trump og USA er også opptatt av å fremstå som en sterk nasjon.
– Hvilken versjon mener du ligger naermest sannheten om nattens angrep?
– Historisk er det den vestlige versjonen som ofte viser seg å vaere mest til å stole på. Det tror jeg også i dette tilfellet. Jeg finner det usannsynlig at Syria har skutt ned flertallet av missilene, sier Slensvik.
Han karakteriserer det som en stor seier for USA hvis Syria ikke har greid å skyte ned noen av missilene i det hele tatt.
– De vestlige landene har ikke angrepet det syriske luftvernet, og da må man regne med å få skutt ned noen missiler.
«Historien vil vise hvem som har rett. Den har allerede gitt Washington skylden for massakrene i det tidligere Jugoslavia, Irak og Libya.»
Russlands president Vladimir Putin
«Jeg støtter USA, Storbritannia og Frankrikes angrep mot det syriske regimets kjemiske våpenfasiliteter. NATO anser bruk av kjemiske våpen som uakseptabelt.»
NATOs generalsekretaer Jens Stoltenberg på Twitter
«Vi støtter det faktum at våre amerikanske, britiske og franske allierte tok på seg sitt ansvar. Militaerintervensjonen var nødvendig og passende.»
Tysklands forbundskansler Angela Merkel