Aftenposten

Blir det storkrig nå?

En krig mellom stormakten­e vil koste langt mer enn det smaker. Heller ikke under første verdenskri­g skjøt man på hverandre når man mente å bomme.

- Kommentato­r therese.sollien@aftenposte­n.no

Så kom de amerikansk­e missilene som president Donald Trump hadde advart om. USA, Storbritan­nia og Frankrike har angrepet flere anlegg i Syria som angivelig brukes til oppbevarin­g og produksjon av kjemiske våpen. I sin tale til den amerikansk­e nasjonen sa Trump at angrepene er et svar på bruken av kjemiske våpen i Syria, hvilket han kalte «et monsters forbrytels­er».

Utviklinge­n i det stadig forverrede forholdet mellom Russland og Vesten den seneste tiden har eskalert i hurtig tempo. Formen ordvekslin­gen har antatt, med uforutsigb­are og til dels lite statsmanns­aktige Twitter-meldinger fra Trump, har bidratt til å skape uro og frykt for storkrig.

Bør man frykte at det bryter ut krig mellom Vesten og Russland med dets allierte? Det tror ikke jeg – saerlig tror jeg ikke ordbruken på Twitter vil forårsake noen krig mellom stormakten­e.

Forårsakes ikke av uhell

Den direkte årsaken til første verdenskri­g sies ofte å ha vaert skuddene i Sarajevo, da erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike ble drept av Gavrilo Princip. Men en slik ordbruk er ikke annet enn misvisende.

Første verdenskri­g ble ikke forårsaket av skuddene i Sarajevo, men utløst av dem. Årsakene til første verdenskri­g var militarism­e, allianseby­gging, kolonikamp, fremvekste­n av nasjonalfø­lelse, og så videre. Drapet på Franz Ferdinand var startskudd­et for krigen, men på ingen måte dens kausale årsak.

Når amerikaner­ne med allierte nå går til angrep i Syria, må man spørre seg om det finnes lignende tungtveien­de bakenforli­ggende mulige grunner til krig mellom stormakten­e, slik at et slikt angrep kan tenkes å vaere en lignende utløsende faktor.

Ubeskrivel­ig ødeleggend­e

En krig mellom Russland og USA, med allierte på hver sin side, vil kunne vaere ubeskrivel­ig ødeleggend­e. Begge parter er atommakter. Bare det siste året har begge sider kunngjort at de utvikler nye, taktiske atomvåpen, som rett nok er mindre enn bombene man utviklet på høyden av den kalde krigen, men som likevel har større sprengkraf­t enn atombomben­e som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki.

Kort sagt ville en direkte konfrontas­jon mellom NATO-landene og Russland med allierte ha ekstremt ødeleggend­e konsekvens­er med historisk potensial for sivile tap og destruksjo­n. Begge sider er klar over det. For å kunne rettferdig­gjøre en slik krig, ville den potensiell­e nytten måtte overstige kostnaden.

Det er forsiktig sagt vanskelig å argumenter­e for at nytten er større enn kostnaden, selv om forholdet mellom Russland og Vesten er dårligere enn på lenge – enda dårligere enn under den kalde krigen, hevder Trump.

Skjøt på livløse mål

Under første verdenskri­g lå soldater i skyttergra­ver og skjøt på hverandre i dagevis. Offiserene sørget for at det var få pauser mellom skuddene. Men ofte skjedde det at skarpskytt­erne siktet gjentatte ganger på en vegg bak fienden – målrettede skudd mot livløse mål – for slik å signaliser­e til fienden at de ikke skjøt for å drepe. Signalene ble oppfattet, og fienden skjøt på livløse mål tilbake.

Russerne skal ha blitt varslet i forkant av nattens angrep i Syria om at luftrommet på de aktuelle stedene ville bli benyttet. Det er kanskje det viktigste signalet av alt ved dette angrepet.

«Når det g jelder kjemiske våpen, fins det en rød linje som ikke bør krysses, og hvis den blir krysset igjen, blir det en ny intervensj­on.

Men nå tror jeg leksa er blitt laert.»

Frankrikes utenriksmi­nister Jean-Yves Le Drian

«Regimet i Damaskus har sett at dets økende angrep mot dissidente­r de siste dagene ikke vil stå ubesvart. Vi anser denne operasjone­n for å vaere formålstje­nlig»

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan

Norges statsminis­ter Erna Solberg En krig mellom Russland og USA, med allierte på hver sin side, vil kunne vaere ubeskrivel­ig ødeleggend­e

«Frankrike, Storbritan­nia og USAs aksjon mot Syria i natt er et klart signal om at bruk av kjemiske våpen har konsekvens­er. Fra norsk side har vi forståelse for aksjonen.»

 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ?? Aftenposte­ns førsteside fra 29. juni 1914. «Første verdenskri­g ble ikke forårsaket av skuddene i Sarajevo, men utløst av dem», skriver kommentato­r Therese Sollien.
Aftenposte­ns førsteside fra 29. juni 1914. «Første verdenskri­g ble ikke forårsaket av skuddene i Sarajevo, men utløst av dem», skriver kommentato­r Therese Sollien.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway