Hvor stor er en stor sjanse – egentlig?
Hvorfor er vi så opptatt av å telle sjanser, når sjanser ikke gir poeng? Driver trenerne og lurer seg selv med all sjansepraten etter kampene?
For det første – antall sjanser er et brukbart mål på effektiviteten i banespillet, og uten sjanser, ingen mål.
For det andre – ja, vi ser stadig at trenere bruker sjanser som unnskyldninger etter at poeng har gått tapt, også etter kamper der det nøytrale øyet har sett at treneren tar feil.
Tallenes tale
Statistikken er overveldende – det laget som har overtaket i spill, får også flest sjanser og flest mål og poeng – som regel, og i hvert fall i det lange løp.
Men hvordan foregår sjansetellingen, hvor stor er en stor sjanse?
Vi fikk se en artig illustrasjon i kampen Manchester United-Sevilla. United-trener José Mourinho sa at hans lag hadde hatt mer enn nok sjanser til å vinne, men folkene i Viasat-studio sa at United bare hadde to sjanser, og ikke saerlig store heller.
«Den til Fellaini var knapt en sjanse, men hadde Messi fått en slik, ville den vaert stor».
Nettopp. Og pussig nok fikk Messi en nesten identisk mulighet for Barcelona mot Chelsea dagen etter – og scoret.
Da naermer vi oss et poeng: En sjanse blir stor hvis skytteren er god, og liten hvis skytteren er dårlig. Motsatt: Når keeperen er god og forsvarerne står tett, er sjansen mindre enn om keeperen er svak og skytteren får stor plass.
Men i statistikken registreres disse sjansene likt.
Det norske eksempelet
Det kanskje beste eksempelet på dette i Norge er Lillestrøm i 2017-sesongen. På sjansestatistikken var LSK nummer tre, på tabellen nummer 12. Trener Arne Erlandsen påpekte i kamp etter kamp at laget hadde flest sjanser.
Det stemte jo. Men det kunne også sies at Lillestrøm manglet en kvalitet, nemlig evnen til å score. Spissplassene ble gjennom sesongen fordelt på sekssyv spillere, som hadde det til felles at de måtte ha mange sjanser for å lage mål.
Så da var kanskje ikke 12.-plassen så ufortjent likevel.
Forskjell på folk
Det er mange situasjoner i en kamp der én spesiell spiller kan skyte med skarpt, fort og presist (supereksempelet Ronaldo), mens en annen knapt kommer seg til skudd. Begge får registrert sjanse.
Messi igjen. Når han drar seg på tvers 20 meter fra mål med en blokk av spilleren foran seg, er sjansen for mål stor, viser historien. Men andre i samme posisjon må velge å gå seg fast i blokken eller spille ballen bakover. Ikke sjanse i det hele tatt.
Dag-Eilev Fagermo, Odd-treneren, sa ved en anledning at det laget som har flest innlegg, vinner.
Slik kunne det se ut så lenge Olivier Occean var i form som midtspiss hos Odd. I fjor var han ikke det. Odds spillestil var nok den samme, men laget var det eneste i Eliteserien som lagde under ett mål pr. kamp.
Og dommerne da
Om det er en sjanse eller ikke, kommer an på dommerne også. Stabaeks Ola Brynhildsen ble hånet da han ikke scoret fra en halv meters hold mot Sandefjord. Men TV-bildene viste at han var uskyldig, for han ble hektet opp og skulle hatt straffespark, ikke hån. Straffe er en bra sjanse.
Vi fikk en annen snål situasjon fra tirsdagens kamp mellom Manchester City og Liverpool. City hadde en stor sjanse på 1–0 og scoret igjen, og med to måls ledelse kunne de kanskje ha snudd kvartfinalen og vunnet sammenlagt. Men det var ikke en sjanse i det hele tatt, det var offside, mente tre dommere. De tenkte ikke på at ballen kom fra motspiller – noe som alle andre så. Altså hverken sjanse eller mål i statistikken.
Det vi prøver å si, er at ikke alle sjanser er en sjanse, det kommer an på. Og vi lurer på hva trenerne sier til sine spillere, når de for åpent kamera etter kampen sier at de hadde flest sjanser – som den andre treneren også sier.
Men en av dem lurer ikke seg selv, Sarpsborgs Geir Bakke. Senest mot Haugesund sist var han helt klar. Det ble 1-1, men Haugesund var best i alt, også i å skape sjanser, mente Bakke. En aerlig fyr.