Haltende og uferdig
bror Jakob, som er landbruksminister.
Det svaert tette søskenparet kommer fra en gård som har lange tradisjoner for pelsdyravl – en mildt sagt omdiskutert naering som Wilmas 20 år gamle aktivistsønn Birk er en militant motstander av.
Udynamisk
Statsråder er grunnlovsfestet skjermet fra regulaer politietterforskning. Wilma Lind må lene seg tungt på pressen for å komme noen vei i drapsoppklaringen, som foregår uten de store spenningsløftene og de visuelt slående opptrinnene som enhver kriminalroman er avhengig av.
Detaljskarpe og isolert sett interessante innblikk i de politifaglige prosessene hjelper dessverre ikke nevneverdig på et kavete og udynamisk helhetsinntrykk, forsterket av persontegninger som gjennomgående er innhyllet i tåke.
En skavank som kan knyttes til romanens arvesynd, så å si: En tonedøv og ikke så rent sjelden direkte ubegripelig språkbruk, primaert i de uforholdsmessig lange dialogpartiene.
At folk snakker forbi hverandre, er én ting. At de snakker forbi leseren, er en uting.
Offerdyr manifesterer seg som en bok med et budskap. Den vil pelsdyrholdet til livs. Den vil maktovergrep til livs.
Når formbevisstheten er så svak og den redaksjonelle motstanden og kvalitetssikringen er så fravaerende som den later til å vaere, faller samtidig innholdsdimensjonen flatt til jorden.