Kunnskapsløst om Russland
«Den største overraskelsen ved å komme hit, var å se at det faktisk bor vanlige folk her.» Den 20 år gamle studenten ved journalistutdanningen i Bodø er på sitt første besøk i Russland og Arkhangelsk for å lage reportasje sammen med en russisk journaliststudent. Nå har han akkurat tatt innover seg at Russland aldri har gitt ham andre assosiasjoner enn maktmisbruk.
Nabo uten nyanser
I nettverket Barents Press lager vi kurs og samarbeidsprosjekter for norske og russiske journalister. Målet er ikke å velte det russiske regimet eller å belaere russerne om hvor elendige betingelser de lever under, men å gi journalistene en arena for kunnskapsutveksling, kunnskapsinnhenting og egenerfaring slik at de skal vaere bedre i stand til å lage bred og faktabasert journalistikk om naboens livsbetingelser og samfunnsforhold.
Nyanserte beretninger om denne naboens liv er det lite av i norsk presse. Til tross for at vi har felles grense og en betydelig felles historie, er russisk hverdag naermest fravaerende i mediefortellingen. Menneskene som bor i dette enorme landet, er bare interessante hvis de på en eller annen måte kan rammes inn av en fortelling om Putin og hans eskalerende herskesyke. Kulturen, naeringslivet, kunsten, tenkningen og bevegelsene i dette samfunnet er redusert til scenografi og rekvisitter. De vi intervjuer skal i bunn og grunn bare svare på ett spørsmål: Hva betyr Putin for deg?
Forutinntatt og snevert
Russlands demokratiske utvikling er et sorgens kapittel. Korrupsjonen er omfattende, makten rår i stadig sterkere grad, og den frie pressen blir stadig mindre fri. Men uten andre fortellinger stivner vår oppfatning av russere. Det gjelder også evnen til å formidle alle hendelser med et åpent og kritisk perspektiv.
Norske Frode Berg var så vidt arrestert og siktet for spionasje i Moskva før kommentatorer, politikere og eksperter plasserte det fulle ansvaret hos Putin. At saken like gjerne kunne handle om mislykket norsk etterretning som russisk maktdemonstrasjon, ble knapt løftet som en reell mulighet.
Mediedekningen av Skripal-saken er preget av en lignende forutinntatthet. Aftenpostens journalister har som et sjeldent unntak belyst muligheten for at andre enn russiske myndigheter kan stå bak nervegassangrepet på eksspionen. Utover dette lar vi stort sett britene fortelle oss hvem som har gjort hva.
Demonisering fordummer
Raske konklusjoner og manglende nysgjerrighet henger ofte sammen. Putin har mye å svare for, men en demonisering virker først og fremst fordummende. Det bygger også fordommer som kan gjøre relasjonen mellom våre land dårligere enn den trenger å vaere, både politisk og mellommenneskelig.
At en norsk 20-åring ikke har tenkt på russere som folk flest før han møter dem ansikt til ansikt, må vår egen presse baere en del av ansvaret for.