En hyl­lest til Ut­red­nings­in­struk­sen

Aftenposten - - Kommentarer - Po­li­tisk re­dak­tør

Nors­ke po­li­ti­ke­re blir ofte pla­get med at de mang­ler vi­sjo­ner. Det blir lik­som så smått og nøk­ternt sto­re de­ler av ti­den. Noen jus­te­rin­ger på en ord­ning her, en li­ten for­skrift der – hvil­ket samfunn ser de egent­lig for seg at vi skal leve i om 10– 15–20 år?

Én slik vi­sjon har va­ert den sto­re drøm­men for jern­ba­nen på Øst­lan­det. En In­ter­City-løs­ning som knyt­ter Oslo sam­men med Ha­mar, Tøns­berg, Fred­rik­stad og Høne­foss. En ba­ne som opp­he­ver alle de­bat­ter om pend­ler­pro­ble­mer til og fra Oslo, som ge­nuint bin­der sam­men re­gio­nen til ett bo- og ar­beids­mar­ked, som gjør at klima­ut­ford­rin­gen plut­se­lig ble litt mind­re her hjem­me. Snakk om Kin­deregg. Vi­sjo­nen er blitt om­fav­net og stemt frem av et sam­let stor­ting, og fes­ten ble mar­kert med et stor­tings­ved­tak om å rea­li­se­re drøm­men in­nen 2024 al­le­re­de, syn­lig­gjort i Na­sjo­nal trans­port­plan.

Nå ser det ut til at ved­ta­ket ikke var så mye verdt li­ke­vel. Tverr­po­li­tisk enig­het var­te ba­re så len­ge. For nå kom­mer fag­mil­jø­ene, by­rå­kra­te­ne og and­re gle­des­dre­pe­re. 2024 er nes­ten uto­pisk, sier de. Det blir man­ge mil­li­ar­der dy­re­re og mye vans­ke­li­ge­re å få til sam­men­lig­net med å ten­ke mer stykke­vis og delt, over et leng­re tids­rom, sier de.

Her luk­ter det dob­belt­spor til po­li­ti­ker­for­akt. Men den for­ak­ten må po­li­ti­ker­ne, og den­ne gan­gen Er­na Sol­bergs re­gje­ring, tak­ke seg selv for. Selv de som he­ver kunn­skaps­fa­nen høy­est, har et litt lun­kent for­hold til ut­red­nin­ger. Ut­red­nin­ger ver­sus vi­sjo­ner? Det sis­te er klart mor­som­mere enn det førs­te.

Noen grunn­leg­gen­de spørs­mål

Nav­net skjem­mer in­gen, he­ter det, men det er mu­lig at Ut­red­nings­in­struk­sen sli­ter litt med å tref­fe de sto­re mas­se­ne. Men nett­opp de sto­re mas­se­ne, vel­ger­ne, skatte­be­ta­ler­ne og bru­ke­re av of­fent­li­ge tje­nes­ter skal va­ere sjele­gla­de for at vi har en slik in­struks. Det er dem den skal gag­ne, in­struk­sen som spør de av­gjø­ren­de spørs­må­le­ne før po­li­ti­ker­ne ved­tar re­for­mer, re­gel­end­rin­ger el­ler in­ves­te­rin­ger:

1. Hva er pro­ble­met, og hva vil vi opp­nå?

2. Hvil­ke til­tak er re­le­van­te?

3. Hvil­ke prin­si­pi­el­le spørs­mål rei­ser til­ta­ke­ne?

4. Hva er de po­si­ti­ve og ne­ga­ti­ve virk­nin­ge­ne av til­ta­ke­ne, hvor va­ri­ge er de, og hvem blir be­rørt?

5. Hvil­ket til­tak an­be­fa­les og hvor­for?

Jeg øns­ker meg en T-skjor­te som det står «Ut­red­nings­in­struk­sen» på.

6. Hva er for­ut­set­nin­ge­ne for en vel­lyk­ket gjen­nom­fø­ring?

Spørs­må­le­ne er gans­ke grunn­leg­gen­de i for­kant av at mil­li­ar­der lo­ves bort til et pro­sjekt. Pen­ger har all­tid en al­ter­na­tiv ut­nyt­tel­se, og po­li­ti­ker­ne skal un­der­sø­ke om pen­ge­ne de har tenkt å bru­ke, kan kom­me til bed­re bruk på and­re må­ter, sam­ti­dig som må­let nås. Spørs­må­le­ne er også vik­ti­ge før reg­ler som an­går hundre­tu­sen­vis av nord­menn, iverk­set­tes. Det er jo greit å vite om de får noen uhel­di­ge kon­se­kven­ser for noen, så det ikke kom­mer helt over­ras­ken­de på.

Li­ke­vel – spørs­må­le­ne stil­les ikke ofte nok.

Bud­sjett­kri­se kre­ver kjap­pe løs­nin­ger

Det er ikke så rart, kan­skje, at Ut­red­nings­in­struk­sen og den kre­ven­de fet­te­ren, Sam­funns­øko­no­misk ana­ly­se, ikke får sin rett­mes­si­ge plass før po­li­ti­ker­ne gjør sine ved­tak. Da de blå­blå skul­le red­de Re­gje­rin­gens liv i for­bin­del­se med for­hand­lin­ge­ne om stats­bud­sjet­tet høs­ten 2016, be­gyn­te det å has­te al­vor­lig på slut­ten. Løs­nin­gen fant de i Ven­st­res vid­løf­ti­ge vi­sjon om økt inn­blan­dings­krav for bio­driv­stoff i nors­ke kjøre­tøy. Det ble be­slut­tet uten ut­red­nin­ger av ver­di. Vakt­bik­kje Riks­re­vi­sjo­nen slak­tet am­bi­sjo­nen og gjen­nom­fø­rin­gen av de tid­li­ge­re må­le­ne ny­lig, og det er ba­re flaks hvis det lys­ner etter hvert. Hver­ken spørs­mål 2, 4, 5 el­ler 6 sy­nes å va­ere stilt. Det er dess­ver­re ikke helt uvan­lig.

Utred­nin­ge­ne er for dår­li­ge

Di­rek­to­ra­tet for øko­nomi­sty­ring (DFØ) un­der­søk­te i 2016 i hvil­ken grad de­par­te­men­te­ne, og der­med stats­rå­de­ne, føl­ger opp plik­ten de har til å ut­re­de før ved­tak gjø­res. Re­sul­ta­tet var for­stem­men­de dår­lig. Etter at det blir slått fast at de­par­te­men­te­ne (og po­li­ti­ker­ne) er gode på pro­blem­be­skri­vel­sen, kom­mer det: «Vi ser at utred­nin­ge­ne ge­ne­relt har man­gel­ful­le virk­nings­vur­de­rin­ger. Det er i man­ge til­fel­ler kun de po­si­ti­ve virk­nin­ge­ne av til­ta­ke­ne som frem­he­ves, mens det kan sy­nes som om ne­ga­ti­ve virk­nin­ger i stor grad er fra­va­eren­de.»

I den nye in­struk­sen, som kom for et par år si­den, ble kra­vet til å ut­re­de al­ter­na­ti­ve til­tak for­ster­ket. Hele syv av ti av de un­der­søk­te utred­nin­ge­ne inne­holdt ba­re ett til­tak. Så vet alle som føl­ger po­li­tikk at til­ta­ket i seg selv ofte er må­let, og at re­sul­ta­tet har det med å bli glemt. Den som er be­kym­ret for vel­ferds­sam­fun­nets ba­ere­kraft, må også va­ere be­kym­ret for vil­jen til å ut­re­de og ev­nen til å ut­re­de med høy nok kva­li­tet.

Vi­sjo­ner på jor­det

Så fin­nes det si­tua­sjo­ner der po­li­ti­ker­ne gjen­nom­fø­rer som plan­lagt selv om de kjen­ner til at til­ta­ket de vel­ger, ikke er det bes­te, el­ler hvor de er full­sten­dig klar over at bil­li­ge­re løs­nin­ger fin­nes. Det kan va­ere et po­li­tisk valg. Men det må va­ere et kjent valg, ikke minst for vel­ger­ne.

Vi­sjo­ner er fine grei­er. Men selv vi­sjo­ner må ut­re­des, også når det er fare for at de blir par­kert som helt på jor­det.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.