– Nå for ti­den får jeg rol­ler som tøf­fin­gen

Aftenposten - - Kultur - MAY SYN­NØ­VE ROGNE

Skue­spil­ler Liev Sch­rei­ber lar fort ball­tre­et snak­ke for seg i HBO-se­ri­en Ray Donovan, men rolle­fi­gu­ren har li­ke­vel over­ras­ken­de man­ge lag.

– Se­ri­en er skre­vet av Ann Bi­der­man, og for å va­ere aer­lig tror jeg det kun er en kvin­ne som kun­ne skapt en så hel­støpt og ny­an­sert fi­gur som Ray, sier skue­spil­ler Liev Sch­rei­ber om ka­rak­te­ren han spil­ler i TV-se­ri­en Ray Donovan.

– Nei, Ray selv er et of­fer for mis­hand­ling. Han ble mis­brukt av en ka­tolsk prest da han var gutt, og vol­den han ut­øver, kom­mer der­fra.

Ray Donovan er en så­kalt fik­ser, en per­son som ord­ner opp i alle pro­ble­me­ne til de rike og be­røm­te i Los An­ge­les. Bi­der­man, som står bak se­ri­en, har tid­li­ge­re skre­vet NYPD Blues og po­li­ti­se­ri­en South­land. Hand­lin­gen i Ray Donovan er satt på den and­re si­den av lo­ven, og ho­ved­per­sonen er en klas­sisk anti­helt som lar ball­tre­et snak­ke for seg.

– Ray Donovan er bygd på en idé om lo­ja­li­tet. Han er egent­lig en for­fer­de­lig ka­rak­ter, men han er lo­jal, og det er vak­kert. Han er lo­jal mot sin fa­mi­lie og barn, og det er en kva­li­tet som over­vin­ner nes­ten alt, me­ner han.

Ray Donovan er sva­ert lu­kra­tiv

Liev Sch­rei­ber ra­ger 190 cm over bak­ken, og han har en frem­to­ning som slett ikke er ulik den tøf­fe Ray Donovan. Vi tref­fer ham un­der film­fes­ti­va­len i Berlin, hvor han har en av stem­me­ne i Wes An­der­sons pris­vin­ner Is­le of Dogs.

– Nå for ti­den får jeg rol­ler som tøf­fin­gen. Jeg er Ray Donovan, og det er sva­ert lu­kra­tivt. En fem års kon­trakt gjør at jeg kan sen­de un­ge­ne mine på pri­vat­sko­le, sier Liev Sch­rei­ber og for­tel­ler vi­de­re at han ikke all­tid har va­ert så hel­dig.

Som man­ge and­re unge skue­spil­le­re slet han med å hol­de seg på bei­na øko­no­misk i star­ten av kar­riè­ren – selv om han var an­satt på et av de sto­re teat­re­ne i New York.

– Jeg frem­før­te de størs­te dra­ma­tis­ke tek- ste­ne på sce­nen og tjen­te 300 dol­lar i uken. Det kan du ikke leve av. Ved si­den av job­bet jeg som tekst­for­fat­ter, og det var en pe­rio­de jeg ba­re vil­le gi opp. Jeg voks­te opp i et hjem uten pen­ger, og jeg had­de ikke lyst til å va­ere fat­tig. Du vet, 97 pro­sent av skue­spil­le­re i USA er ar­beids­løse. Hvis du vil bli rik, ikke bli skue­spil­ler, fort­set­ter han.

Iføl­ge Sch­rei­ber hand­ler skue­spill om mye mer enn be­røm­mel­se.

– Bar­na mine for­bin­der det å va­ere skue­spil­ler med stjer­ner og Hol­ly­wood. Jeg vil ikke føre fle­re unge, som ikke skjøn­ner at skue­spill er et hånd­verk, inn i yr­ket, sier han og for­tel­ler at han al­le­re­de har av­slått fle­re rol­ler som folk i bran­sjen har til­budt bar­na hans.

Fikk ikke se farge­film

Sch­rei­ber had­de in­gen tra­di­sjo­nell barn­dom. Da for­eld­re­ne hans ble skilt, flyt­tet han med mo­ren til New York. Hun liv­na­er­te seg som dro­sje­sjå­før, og de var hus­ok­ku­pan­ter. Det var mo­ren som la­er­te ham å le­se, men han fikk ikke lov til å se på farge­film, så han ble flas­ket opp på gam­le svart/hvitt­fil­mer. Det var på col­le­ge at la­ere­ren hans sa at han bur­de sat­se på skue­spill.

– Jeg had­de en ukon­ven­sjo­nell barn­dom, og det var kan­skje én av grun­ne­ne til at jeg valg­te sce­nen. Når du job­ber med de sam­me men­nes­ke­ne hver kveld, er det in­timt, nes­ten som en fa­mi­lie, sier han.

Hun­der på en søp­pel­dyn­ge

Sch­rei­ber har i lø­pet av sin kar­riè­re stått på tea­ter­sce­nen, hatt re­gi­en, skre­vet ma­nus og job­bet som skue­spil­ler på film og TV. Selv har han nytt godt av strømme­tje­nes­te­nes inn­tog på TV-se­rie­mar­ke­det, men ser at den sma­le fil­men sli­ter.

– Det er vans­ke­lig å få fi­nan­siert et pro­sjekt i Hol­ly­wood der­som det ikke er en stor block­bus­ter. Det jeg li­ker så godt med Berli­nalen, er at den min­ner pub­li­kum på at det fin­nes and­re fil­mer og and­re per­spek­ti­ver der ute. På sikt tror jeg at også det sma­le inn­hol­det kom­mer til å fin­ne sin plass, og at nett­opp strømme­tje­nes­ter er en god platt­form for et bredt og va­riert inn­hold. Hvem had­de trodd at en film om en gjeng med hun­der på en søp­pel­dyn­ge kun­ne bli la­get, spør han.

Wes An­der­sons film om en gjeng for­tap­te Ny stop-mo­tion ani­ma­sjons­film re­gis­sert av Wes An­der­son.

An­der­son fikk pri­sen for bes­te re­gi un­der årets film­fes­ti­val i Berlin.

Liev Sch­rei­ber har stem­men til Spot. Fil­men har kino­pre­miè­re i Nor­ge 27. april hun­der mot­tok regi­pri­sen un­der årets Berli­nale og har pre­miere i Nor­ge 27. april. Is­le of Dogs er en stop-mo­tion ani­ma­sjons­film om en opp­dik­tet stor­by i en dyst­o­pisk frem­tids­ver­sjon av Ja­pan. Fil­men har en re­le­vant po­li­tisk un­der­tone som re­gis­sør Wes An­der­son ikke had­de plan­lagt da han star­tet ar­bei­det med fil­men for 4,5 år si­den.

– Den to­ta­li­ta­ere re­gje­rin­gen, flykt­nings­trøm­men og iso­la­sjon er ty­de­li­ge te­ma­er. Det ster­kes­te ele­men­tet for meg i fil­men er for­hol­det mel­lom hun­de­ne og men­nes­ke­ne. En hunds evne til med­fø­lel­se, kja­er­lig­het og tål­mo­dig­het er utro­lig. Vi men­nes­ker er jo sam­me rase, så vi bur­de ha mer tål­mo­dig­het med hver­and­re. Av og til lu­rer jeg på om vi i det hele tatt har ev­nen til med­men­nes­ke­lig­het, av­slut­ter han.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.