– Nå for tiden får jeg roller som tøffingen
Skuespiller Liev Schreiber lar fort balltreet snakke for seg i HBO-serien Ray Donovan, men rollefiguren har likevel overraskende mange lag.
– Serien er skrevet av Ann Biderman, og for å vaere aerlig tror jeg det kun er en kvinne som kunne skapt en så helstøpt og nyansert figur som Ray, sier skuespiller Liev Schreiber om karakteren han spiller i TV-serien Ray Donovan.
– Nei, Ray selv er et offer for mishandling. Han ble misbrukt av en katolsk prest da han var gutt, og volden han utøver, kommer derfra.
Ray Donovan er en såkalt fikser, en person som ordner opp i alle problemene til de rike og berømte i Los Angeles. Biderman, som står bak serien, har tidligere skrevet NYPD Blues og politiserien Southland. Handlingen i Ray Donovan er satt på den andre siden av loven, og hovedpersonen er en klassisk antihelt som lar balltreet snakke for seg.
– Ray Donovan er bygd på en idé om lojalitet. Han er egentlig en forferdelig karakter, men han er lojal, og det er vakkert. Han er lojal mot sin familie og barn, og det er en kvalitet som overvinner nesten alt, mener han.
Ray Donovan er svaert lukrativ
Liev Schreiber rager 190 cm over bakken, og han har en fremtoning som slett ikke er ulik den tøffe Ray Donovan. Vi treffer ham under filmfestivalen i Berlin, hvor han har en av stemmene i Wes Andersons prisvinner Isle of Dogs.
– Nå for tiden får jeg roller som tøffingen. Jeg er Ray Donovan, og det er svaert lukrativt. En fem års kontrakt gjør at jeg kan sende ungene mine på privatskole, sier Liev Schreiber og forteller videre at han ikke alltid har vaert så heldig.
Som mange andre unge skuespillere slet han med å holde seg på beina økonomisk i starten av karrièren – selv om han var ansatt på et av de store teatrene i New York.
– Jeg fremførte de største dramatiske tek- stene på scenen og tjente 300 dollar i uken. Det kan du ikke leve av. Ved siden av jobbet jeg som tekstforfatter, og det var en periode jeg bare ville gi opp. Jeg vokste opp i et hjem uten penger, og jeg hadde ikke lyst til å vaere fattig. Du vet, 97 prosent av skuespillere i USA er arbeidsløse. Hvis du vil bli rik, ikke bli skuespiller, fortsetter han.
Ifølge Schreiber handler skuespill om mye mer enn berømmelse.
– Barna mine forbinder det å vaere skuespiller med stjerner og Hollywood. Jeg vil ikke føre flere unge, som ikke skjønner at skuespill er et håndverk, inn i yrket, sier han og forteller at han allerede har avslått flere roller som folk i bransjen har tilbudt barna hans.
Fikk ikke se fargefilm
Schreiber hadde ingen tradisjonell barndom. Da foreldrene hans ble skilt, flyttet han med moren til New York. Hun livnaerte seg som drosjesjåfør, og de var husokkupanter. Det var moren som laerte ham å lese, men han fikk ikke lov til å se på fargefilm, så han ble flasket opp på gamle svart/hvittfilmer. Det var på college at laereren hans sa at han burde satse på skuespill.
– Jeg hadde en ukonvensjonell barndom, og det var kanskje én av grunnene til at jeg valgte scenen. Når du jobber med de samme menneskene hver kveld, er det intimt, nesten som en familie, sier han.
Hunder på en søppeldynge
Schreiber har i løpet av sin karrière stått på teaterscenen, hatt regien, skrevet manus og jobbet som skuespiller på film og TV. Selv har han nytt godt av strømmetjenestenes inntog på TV-seriemarkedet, men ser at den smale filmen sliter.
– Det er vanskelig å få finansiert et prosjekt i Hollywood dersom det ikke er en stor blockbuster. Det jeg liker så godt med Berlinalen, er at den minner publikum på at det finnes andre filmer og andre perspektiver der ute. På sikt tror jeg at også det smale innholdet kommer til å finne sin plass, og at nettopp strømmetjenester er en god plattform for et bredt og variert innhold. Hvem hadde trodd at en film om en gjeng med hunder på en søppeldynge kunne bli laget, spør han.
Wes Andersons film om en gjeng fortapte Ny stop-motion animasjonsfilm regissert av Wes Anderson.
Anderson fikk prisen for beste regi under årets filmfestival i Berlin.
Liev Schreiber har stemmen til Spot. Filmen har kinopremière i Norge 27. april hunder mottok regiprisen under årets Berlinale og har premiere i Norge 27. april. Isle of Dogs er en stop-motion animasjonsfilm om en oppdiktet storby i en dystopisk fremtidsversjon av Japan. Filmen har en relevant politisk undertone som regissør Wes Anderson ikke hadde planlagt da han startet arbeidet med filmen for 4,5 år siden.
– Den totalitaere regjeringen, flyktningstrømmen og isolasjon er tydelige temaer. Det sterkeste elementet for meg i filmen er forholdet mellom hundene og menneskene. En hunds evne til medfølelse, kjaerlighet og tålmodighet er utrolig. Vi mennesker er jo samme rase, så vi burde ha mer tålmodighet med hverandre. Av og til lurer jeg på om vi i det hele tatt har evnen til medmenneskelighet, avslutter han.