Storslått på Sørenga
Er vi i Dubai? På nattklubb? Mirabel er Sørengas desidert mest storslåtte utested. Men maten er ikke like storslått.
– Dette minner om sikkerhetskontrollen på Gardermoen eller en eksklusiv nattklubb. Jeg blir litt nervøs, sier Spisevennen. Vi er blitt møtt av tre menn i svarte uniformer som spør om vi skal spise eller drikke før vi deretter blir ført til et bord innover i lokalet.
– Jeg merket meg at vakten utenfor meldte at noen måtte komme og rydde opp på et av utebordene, så her har de full kontroll, sier Bordvenninnen.
– Dette er et av de lekreste stedene på Sørenga, det er sikkert, sier Bordvenninnen. Den ene veggen er forgylt mens resten av lokalet er holdt i svart. En lang gasspeis med lave flammer gir en lun atmosfaere. – Hvis maten er like delikat som interiøret, blir dette veldig bra, fortsetter hun.
Vi er ikke alene om å trekke inn denne dagen. Selv om solen skinner ute, er det en sur sno i luften som gjør at kun de mest iherdige soltilbederne sitter på uteserveringen som delvis er beskyttet av glassvegger.
– Velkommen! Her er menyen. Hva ønsker dere å drikke? En blid og effektiv servitør er kommet til bordet med spisekart.
Full oversikt
Vi har kommet for tidlig for middagsserveringen, men flere av rettene er også på lunsjmenyen. Vi tar spagetti carbonara, souvlaki på okse og hamburger. Bordvenninnen vil gjerne ha et glass hvitvin, mens jeg ber om rødt for å jage kulden ut av kroppen. Spisevennen vil som vanlig ha øl. Han får en halvliter mens Bordvenninnen og jeg får valget mellom et par flasker husets anbefalinger. Hun tar et glass Chardonnay mens jeg velger Valpolicella.
Snart er servitøren tilbake med en mugge vann og glass.
– De har god oversikt, sier Bordvenninnen.
– Det er lett å skjønne: Alle, også servitørene, går med propp i øret, sier Spisevennen som har vaert en tur på toalettet. – Dette er en godt drillet stab, mener han.
Lekkert, men ...
Maten er kommet på bordet, og man har brukt tid på deler av presentasjonen: Både souvlakien og burgeren kommer på treplater, mens carbonaraen kommer i en dyp tallerken.
Spisevennens treplate har en sprekk i den ene enden, så kjøttsaften fra hamburgeren renner igjennom og ned på bordet.
– AEsj, for noe klin. Men den er fin og rosa inni, og selv om baconet er litt slapt og dressingen godt kunne hatt mer sting, så får den godkjent av meg. Vil du bytte en bit av souvlakien mot litt burger?
Vi har begge fått fries til rettene, men jeg har også fått en gresk salat med oliven og feta ved siden av de møre stykkene okse, selv om tilbehøret og retten som helhet er litt kjedelig.
At Bordvenninnen også har fått et stykke lunt pidebrød til sin spagetti, er uvant, så hun bytter den gjerne mot et stykke oksefilet med løk og paprika fra mitt grillspyd.
Luksus, men det koster
Vi avslutter med to klassiske desserter: Tiramisú og sjokoladefondant før vi ber om regningen.
– Jeg burde kanskje prøvd meg på ostekaken, sier Bordvenninnen om den litt slappe fondanten og ber om en skje tiramisú fra meg.
Ingen av dessertene etterlater et varig inntrykk. Det gjør derimot regningen:
– De tilbyr et bredt utvalg og både presentasjon og service er bra, men maten kan ikke forsvare prisnivået, mener Bordvenninnen, som har sett totalbeløpet:
– Nesten 300 kroner for et grillspyd er drøyt. Min porsjon spagetti til 155 kroner var ikke saerlig stor, og du får langt bedre burgere til 190 kroner på for eksempel Døgnvill på Tjuvholmen.
Spisevennen er enig:
– På Sørenga kan man ta betalt for sjøutsikten og kveldssolen, mener han. – Men jeg lurer på hvor mange som drar hit kveldstid for å spise og drikke – de stenger allerede kl. 23 her ute.