Et ulovlig mis­si­langrep

Aftenposten - - Meninger - Beg­ge er pro­fes­so­rer ved Det ju­ri­dis­ke fa­kul­tet, Uni­ver­si­te­tet i Oslo

Natt til lør­dag ble mer enn 100 mis­si­ler av­fyrt mot mål i Syria i en ko­or­di­nert ak­sjon mel­lom USA, Stor­bri­tan­nia og Frank­ri­ke. Mis­si­langre­pet kom­mer etter på­stått bruk av kje­mis­ke vå­pen av sy­ris­ke mi­li­ta­ere mot si­vil­be­folk­nin­gen i Øst-Ghouta, der minst 40 men­nes­ker ble drept.

Ak­sjo­nen mot Syria fikk støt­te fra NATO. Uten­riks­mi­nis­te­ren Ine Eriksen Sørei­de ut­tryk­te raskt at Nor­ge «for­står» bak­grun­nen for angrepet si­den «en­hver bruk av kje­mis­ke strids­mid­ler er for­budt». Men var mis­si­langre­pet lov­lig? Det kor­te svar er nei.

I uten­riks­mi­nis­te­rens presse­mel­ding fin­ner vi ikke noe om det retts­li­ge grunn­la­get for angrepet. Det­te er be­mer­kel­ses­ver­dig når nors­ke myn­dig­he­ter re­gel­mes­sig un­der­stre­ker hvor grunn­leg­gen­de folke­ret­ten er for ver­den og for Nor­ge. Dess­ver­re kan det­te ses som en tendens, hvor folke­ret­ten strek­kes og blir brutt i kam­pen mot ter­ror, USAs for­ri­ge bom­bing i Syria og Tyr­kias på­gå­en­de in­va­sjon av Syria.

Bruk av va­ep­net makt er for­budt etter FN-pak­tens ar­tik­kel 2 nr. 4. De enes­te unn­ta­ke­ne er der­som FNs sik­ker­hets­råd har god­kjent makt­bru­ken, der­som den skjer i selv­for­svar, el­ler med sam­tyk­ke fra ved­kom­men­de stat. In­gen av dis­se vil­kå­re­ne for bruk av makt var opp­fylt i det­te til­fel­let.

Hu­ma­ni­ta­er in­ter­ven­sjon

USA har be­grun­net angrepet med at det var nød­ven­dig for å hind­re As­sad fra å bru­ke kje­mis­ke vå­pen igjen. På lik lin­je har Frank­ri­ke ut­tryk­te at det var «le­gi­timt», som i Ko­so­vo-bom­bin­gen. Men folke­ret­ten gir ikke grunn­lag for sli­ke pre­ven­ti­ve, mi­li­ta­ere til­tak, selv ikke mot gro­ve krigs­for­bry­tel­ser.

Stor­bri­tan­nia har for­søkt å be­grun­ne angrepet i en rett til hu­ma­ni­ta­er in­ter­ven­sjon. Men Stor­bri­tan­nia er av de me­get få land som hev­der at en hu­ma­ni­ta­er in­ter­ven­sjon er lov­lig uten god­kjen­nel­se fra Sik­ker­hets­rå­det. USA og Nor­ge har ald­ri an­er­kjent at folke­ret­ten gir ad­gang til hu­ma­ni­ta­er in­ter­ven­sjon.

I støt­ten til USA, Stor­bri­tan­nia og Frank­ri­ke prø­ver den nors­ke uten­riks­mi­nis­te­ren også å gi sa­ken et ju­ri­disk skinn. Hun sier at mis­si­langre­pet må «se­es i lys av Sik­ker­hets­rå­dets ty­de­li­ge på­legg til Syria fra 2013 om å de­stru­ere sitt kje­mis­ke vå­pen­pro­gram». Men den­ne re­so­lu­sjo­nen gir ikke grunn­lag for bruk av va­ep­net makt. Det gjør hel­ler ikke av­ta­len om kje­mis­ke vå­pen. Brudd på den­ne av­ta­len kan i seg selv ikke retts­lig be­grun­ne bom­bin­gen.

Det be­tyr ikke at si­tua­sjon er en­kel. Det er mer enn for­ståe­lig at ver­den er sjok­kert over bru­ken av kje­mis­ke vå­pen i Syria. Man kan også med god grunn bli frust­rert over at da­gens folke­rett ikke til­la­ter ster­ke re­ak­sjo­ner mot sta­ter som bru­ker kje­mis­ke og and­re far­li­ge vå­pen, og sa­er­lig at et fast med­lem av Sik­ker­hets­rå­det kan bru­ke sin veto­rett mot iverk­set­ting av ef­fek­ti­ve til­tak. Men før vi ak­sep­te­rer at vest­li­ge land kan bry­te folke­ret­ten når det er mo­ralsk le­gi­timt, må vi vur­de­re tre inn­ven­din­ger.

Folke­ret­ten gir ikke grunn­lag for pre­ven­ti­ve, mi­li­ta­ere til­tak, selv ikke mot gro­ve krigs­for­bry­tel­ser.

Vik­ti­ge inn­ven­din­ger

For det først un­der­gra­ver bom­bin­gen det folke­retts­li­ge for­bu­det mot bruk av mi­li­ta­er makt. Ves­ten har med ret­te kri­ti­sert Russ­land for in­ter­ven­sjo­nen på Krim og den mi­li­ta­ere til­stede­va­er­el­se i Øst-Ukrai­na. Når NATO-lan­de­ne an­gri­per uten folke­retts­lig grunn­lag, svek­ker det­te tro­ver­dig­he­ten av den vest­li­ge kri­tik­ken. Folke­ret­ten set­ter for­holds­vis kla­re gren­ser, men hva som an­ses le­gi­timt er det stor uenig­het om mel­lom sta­te­ne. At bruk av makt skal re­gu­le­res av folke­ret­ten og ikke hva som er le­gi­timt, er ikke minst av be­tyd­ning for Nor­ge, som et lite land med en stor nabo.

For det and­re kan man spør­re om det er til­strek­ke­lig de­mo­kra­tisk kon­troll over Nor­ges del­ta­gel­se i uli­ke koa­li­sjo­ner som øns­ker å bru­ke makt i strid med folke­ret­ten. Re­gje­rin­gen in­sis­te­rer på at det ikke er noe for­melt krav om Stor­tin­gets sam­tyk­ke til mi­li­taer­ak­sjo­ner. Ar­bei­der­par­ti­ets le­der i Stor­bri­tan­nia, Jere­my Cor­byn, har igjen reist den lang­va­ri­ge de­bat­ten i Stor­bri­tan­nia om at par­la­men­tet må gi sam­tyk­ke til krig­fø­ring. Som kjent ble Stor­bri­tan­nias bom­bing av Syria stop­pet av par­la­men­tet i 2013.

For det tred­je, hvis kje­mis­ke vå­pen be­grun­ner folke­retts­stri­dig bruk av makt, hva er det over­ord­ne­de prin­sip­pet og hvor­dan skal man sik­re at sta­te­ne er kon­sis­ten­te i sin makt­bruk? Hva med å bru­ke mi­li­ta­er makt mot As­sads øv­ri­ge over­grep mot si­vil­be­folk­nin­gen el­ler den et­nis­ke ren­sin­gen av ro­hin­g­ya-mus­li­mer?

Mal­colm Lang­ford

Geir Ulf­stein

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.