Kosmetikkleger må ha etiske grenser
på å «hjelpe» folk med å bli kvitt denne utilfredsheten. Egorina og Sovershaev tar attpåtil en voksende trend til nytt nivå når de retter seg mot unge som er i en sårbar fase med mye press.
Legene forsøker i VG å forsvare sin virksomhet: «Vår erfaring er at jentene har bestemt seg for å gjøre dette uansett. Hvis de ikke får gjort det profesjonelt, gjør de det enten selv eller i utlandet. Det er hverken pent eller helsemessig forsvarlig. Det er bedre at de kommer til oss som har lang erfaring og gjør en god jobb», sier Sovershaev. Egorina fortsetter: «Vi mener ikke denne reklamen er problematisk fordi det ikke er vi som påvirker de unge jentene til dette. Det er det massemediene og for eksempel bloggerne som gjør».
Overfor NRK (13. april) hevder de to at det er dobbeltmoralsk ikke å tilby unge jenter å få endret sitt utseende når de kan få prevensjon og ha sex. De antyder også at det å «gjøre noe med utseendet» er et uhensiktsmessig tabu i samfunnet.
Hvis vi skal få en god diskusjon om dette voksende fenomenet må det ryddes i argumentene.
God legeetikk?
For det første er det tvilsomt at jenter ofte vil selv-injisere Restylane eller reise til utlandet. Argumentet om at «hvis ikke vi gjør det – så vil noen andre» er uansett ikke holdbart. Leger må feie for egen moralske dør. At andre driver uforsvarlig rettferdiggjør ingenting.
Heller ikke at prevensjon til unge eventuelt har problematiske sider rettferdiggjør andre overtramp.
Dessuten er det usant at unge jenter ønsker å endre utseende uavhengig av legers virksomhet. Én ting er at det selvfølgelig er for å påvirke at de to legene retter reklame direkte mot russ. Men viktigere er det at kosmetikkleger generelt, gjennom sin teknologi, muliggjør endring av utseendet. Det er dermed de som muliggjør et marked av kroppslig misnøye.
Alle leger kan skape etterspørsel for sine tjenester. Når tjenesten er basert på ikke-nødvendige inngrep og økonomisk egeninteresser, er det da god legeskikk?
Er det virkelig til 18-åringers beste at de kommer til Egorina og Sovershaev fremfor andre leger?
En annen tilnaerming hadde vaert hjelp som fremmet selvbilde og helse på en langsiktig måte. Fillers i leppene er ikke et slikt tiltak. Det har ikke troverdighet når legene fremstiller det som en slags omsorg for jenter ved å forstørre leppene deres på en mer «seriøs» måte enn andre. 18-åringer er myndige og kan ta selvstendige valg, men dette handler ikke bare om hva folk etterspør. Det handler om hva leger kan stå inne for faglig. Når det er et tabu å fikse på utseendet, er det fordi det er et kulturelt og helsemessig gode at vi kan tolerere våre kropper slik de er. Å bryte tabuet bryter også ned dette godet.
Å injisere fillers i leppene til russen er hverken forebygging, kur, lindring eller trøst. Det er ikke dette vi leger er utdannet til.
Regelverket bør revideres
Bør leger som holder på med ting som ligger langt utenfor forebygging, kur, lindring og trøst kunne assosiere dette med legevirksomhet? Det er ikke dette vi er utdannet til. Egorina og Sovershaevs russereklame konkretiserer en type praksis som legeprofesjonen har latt gå for langt.
På sine hjemmesider knytter legene seg til Universitetssykehuset Nord-Norge, Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø og Den norske legeforening. Dette gir dem troverdighet og tillit. Er disse institusjonene komfortable med at de assosieres med for eksempel leppeforstørring hos russ?
Legeprofesjonen nyter gjennom gode handlinger fortsatt tillit. Rådet for legeetikk, som gir Legeforeningen etiske føringer, har et regelverk fra 2003 som svaert vagt krever at kosmetisk kirurgi skal vaere til pasientens beste. Gir for eksempel leppeforstørring egentlig i noe tilfelle en helsegevinst som andre tiltak ikke kunne gjort bedre? Vi mener tiden er moden for en revisjon av regelverket.