Avfeier rohingya-retur som «en farse» og «propaganda»
Har de første av de 700.000 rohingyaflyktningene begynt å vende tilbake etter massevolden i fjor? Ja, sier Myanmar. Nei, sier både FN og Bangladesh.
Fem rohingyaflyktninger – et ektepar med tre barn – ble tatt varmt imot av myanmarske myndigheter i helgen etter å ha returnert fra Bangladesh, ifølge det statlige nyhetsbyrået i Myanmar.
Men hverken Bangladesh eller FNs flyktningtjeneste (UNHCR) kjenner til familien som ble presentert i den offisielle nyhetsmeldingen.
– Dette er ikke en tilbakeførsel. Det er imidlertid propaganda, sier Abul Kalam, flyktningminister i Bangladesh, til nyhetsbyrået Reuters.
– Det er intet mindre enn en farse, kvitterer landets innenriksminister, Ashaduzzaman Khan, til den lokale avisen The Daily Star.
FN: Ikke trygt å returnere
Minst 687.000 rohingyaer flyktet fra Rakhine-provinsen i Myanmar og over grensen til Bangladesh etter en massiv militaerkampanje i fjor høst. Myanmarske soldater brente ned landsbyer, voldtok kvinner og banket opp og drepte den sivile rohingyabefolkningen med så stor brutalitet at naermest alle som overlevde angrepene, flyktet til nabolandet i løpet av noen måneder.
FNs generalsekretaer fant ikke noe annet ord for angrepene enn «etnisk rensing.» Bistandsarbeidere Aftenposten har snakket med i flyktningleirene i Bangladesh, omtaler massevolden som et folkemord.
Rohingyaflyktningene har det siste halvåret oppholdt seg i midlertidige leirer i det sørøstlige Bangladesh.
Landene ble i november enige om en avtale om at rohingyaene skulle få vende tilbake. Men foreløpig har ikke Myanmar klart å overbevise hverken flyktninger, hjelpeorganisasjoner eller FN om at flyktningene vil få en trygg tilvaerelse dersom de velger å returnere.
Så sent som på fredag gjorde UNHCR det klart at forholdene fortsatt ikke er gode nok til at or- ganisasjonen vil anbefale noen å returnere.
Dagen etterpå kunngjorde Myanmars myndigheter at familien på fem hadde valgt å returnere.
I en Facebook-melding la informasjonsdepartementet ut bilder og en melding om at fem «muslimer» – Myanmars myndigheter anerkjenner ikke folkegruppen som rohingya – hadde meldt seg på et mottakssenter i Rakhine-provinsen tidligere på dagen.
På bildene ser fembarnsfamilien ut til å motta legetilsyn og matrasjoner etter å ha registrert seg.
Hvordan familien kom seg over piggtrådgjerdene og minefeltene som er blitt satt opp på Myanmars side av grensen etter at flyktningene forlot landet, sier Facebook-
meldingen ingenting om.
UNHCR gjorde det i helgen klart at de ikke har noen kjennskap til denne familien, og at organisasjonen ikke har vaert involvert i prosessen.
Myndighetene i Bangladesh er altså tydelige på at dette ikke er flyktninger som er registrert i deres systemer.
I stedet, mener innenriksminister Khan, er det snakk om en familie som hadde bosatt seg i ingenmannsland mellom Myanmar og Bangladesh – en liten øy som Aftenposten besøkte i oktober.
Flere av rohingyaene Aftenposten møtte da, fortalte at de ikke ønsket å registrere seg som flyktninger i Bangladesh fordi de fortsatt hadde et håp om å reise tilbake til landsbyene sine, som lå noen hundre meter på den andre siden av grensen.
Trebarnsfamilien ble, ifølge Myanmars myndigheter, gitt et «verifikasjonskort» etter at de ble registrert lørdag. Rohingyaledere i flyktningleirene har krevd at de skal få fullt statsborgerskap i Myanmar dersom det skal bli aktuelt å vende tilbake.
I Myanmar anser både myndighetene og den generelle befolkningen rohingyaene som ulovlige innvandrere, til tross for at mange av dem kan spore sine røtter i landet flere generasjoner tilbake. Å gi flyktningene statsborgerskap er derfor noe som vil vaere vanskelig å få til. Det bidrar til at floken er naermest umulig å løse.