Overveldende animasjonskunst
i svart/hvitt. Det er godt at vi i noen av sekvensene får et pusterom fra fargeeksplosjonene på lerretet.
En krimhistorie
Historien starter med at Armand Roulin (Douglas Booth) får i oppdrag av sin far, som er postmester og en venn av van Gogh, om å levere et brev til den avdøde kunstnerens bror, Theo. Roulin drar til Paris bare for å oppdage at Theo også er død. Da begynner Roulin å nøste opp i trådene som førte til at Vincent van Gogh tok sitt eget liv, bare 37 år gammel. Han begynner etter hvert å tvile på at van Gogh faktisk var suicidal. Kan det ha dreid seg om et mord eller en ulykke?
Historien er dermed lagt opp som en liten krimhistorie. Det spekuleres fortsatt på omstendighetene rundt kunstnerens død. Van Gogh solgte bare ett maleri min overraskelse oppdaget at jeg hadde fått høydeskrekk siden sist.
Allerede på første etasje måtte jeg ned i knestående og gripe etter et rekkverk. Samme griperefleks dukker opp gjentatte ganger i løpet av de 70 minuttene fjellklatrer og filmfotograf Renan Ozturks voldsomme bilder spiller seg ut. Med symfonisk musikk av Vivaldi, i sin levetid, men regnes i dag som en av den moderne kunstens skapere.
Oljeanimasjon kunne lett blitt en gimmick. Men teknikken gjør at historien om van Gogh blir levende. Personer fra hans malerier fremstår i et lite øyeblikk som ekte mennesker.
Kunstneren forblir en gåte
Det er likevel klart at de voldsomme sanseinntrykkene til dels skygger over det som burde vaert en mer kompleks historie.
Kanskje kunne historien gravd Grieg og en mengde andre både klassiske og mer moderne komponister, blir resultatet en hyllest til jordens dynamiske krefter og til de tidsperspektivene som går saktere enn våre små menneskeliv.
Anmassende tekst
Fjellklatrere, skikjørere, balansekunstnere, syklister, basehoppere enda dypere ned i malerens liv og hans relasjoner? Filmen tar deg aldri med inn i psyken til kunstneren. Han forblir et mysterium.
På den andre siden er det kanskje litt av poenget. Filmen handler like mye om Armand Roulins egen reise. I løpet av filmen går han fra å vaere en umoden guttunge til en voksen mann som tar ansvar for sine egne handlinger.
Du får ikke vite mye nytt om van Gogh i løpet av filmen, men Loving Vincent får deg til å se på maleriene hans med nye øyne. og andre våghalser utfører sine aktiviteter, på godt og vondt. Mektig er ordet. Og Mountain kommer tettere på fjellets tiltrekningskraft enn for eksempel Baltasar Kormákur gjorde med Everest fra 2015.
Men Macfarlanes tekst er anmassende innimellom. Den er til og med et problem. Fare kan inneholde stor glede. Eventyret kaller. Våre indre fjell er annerledes enn de naturen har skapt. Fjellet er nådeløst og bryr seg ikke om oss, og så videre. Riktignok har Dafoe en god stemme, men banaliteter forblir gjerne banaliteter uansett hvem budbringeren er.
Jeg får lyst å hviske hysj, og sitter sant å si og ønsker meg bildene ukommentert. Da hadde jeg antagelig elsket filmen. Nå liker jeg den bare temmelig godt.