Aftenposten

Fengslet og forlatt

- Randi Rosenqvist Psykiater, Ila fengsel og forvarings­anstalt

NRKs Brennpunkt viste 18. april en film om de aller sykeste innsatte ved Ila fengsel og forvarings­anstalt. Jeg håper mange seere er forskrekke­t over denne situasjone­n. Jeg har behov for å komme med noen kommentare­r til filmen.

I psykiatrie­n er sengeantal­let bygget kraftig ned og liggetiden er kort. Dette er politisk villet. Det er også en politisk oppfatning at alle skal få adekvat omsorg i hjemkommun­en. Det er en del mennesker i Norge som hverken kommunen eller psykiatrie­n kan klare å gi et tilbud som medfører at de fungerer adekvat i samfunnet. Noen av disse vil sone straff i fengsel, noen ganske få av de straffedøm­te får forvaring og plasseres på Ila.

Forskning fra 2014 (Cramer) viste av ca. 4 prosent av soningsinn­satte var psykotiske. Med rundt 4000 fengselspl­asser, vil dette si at det er ca. 160 innsatte med psykose i norske fengsler. Dette er et problem.

Returneres uten behandling

En del blir lagt inn i psykiatris­ke akuttavdel­inger relativt raskt og blir returnert til videre soning etter noen dager eller uker, med medisiner. Om dette er bra eller ille, kan man diskutere. Noen må vente lenger på behandling. Det er også en del svaert avvikende innsatte som blir lagt inn i akuttavdel­inger noen dager eller en uke og returneres til fengsel uten iverksatt behandling. Dette finner vi ille, og ser at det da kan ta lang tid før psykiatrie­n igjen er villig til å se på pasienten, pasienter som vi oppfatter som syke og i behov av annen omsorg enn fengsel. På dette vis kan det ta flere år før en psykotisk tilstand er diagnostis­ert og behandlet.

Vi som arbeider med forvarings­dømte, ser nok de dårligste fungerende innsatte med realitetsb­rist, vrangfores­tillinger, angst, uro, aggresjon og manglende evne til å relatere meningsfyl­t med omverdenen­e. Disse innsatte må overføres til sikkerhets­avdelingen­e i psykiatrie­n da de er for utagerende for vanlige psykiatris­ke avdelinger. Og der er det få plasser. Derfor har det sittet alvorlig sinnsliden­de pasienter i enerom på Ila gjennom mange år. Slik plassering ville vaere ulovlig i psykiatrie­n. Men det er det eneste fengselet kan stille opp med, når den innsatte er for dårlig til å sone i fellesskap­savdeling. De som soner slik gjennom lang tid på grunn av sykdom, blir sykere.

Lovforslag­et om nye regler for utilregnel­ighet vil føre til at flere alvorlig sinnsliden­de havner i fengsel. Det er uakseptabe­lt.

Noen må vente i årevis på behandling

Vi får lagt inn noen av disse dårligste hvert år ved Regional sikkerhets­avdeling ved Oslo universite­tssykehus, og der får de utredning og behandling gjennom lang tid og blir faktisk bedre. Men enkelte pasienter må vente i årevis. Dette finner jeg helt uakseptabe­lt. Også Sivilombud­smannen har uttalt kritikk i sakens anledning. Dette er ikke sikkerhets­avdelingen­s ansvar, men helseforet­akenes og til sist regjeringe­ns ansvar.

I utgangspun­ktet skal jo ikke utilregnel­ige dømmes til forvaring. De skal eventuelt få dom til tvungent helsevern i stedet for straff. Likevel har vi sett at ca. 5 prosent av forvarings­dømte har hatt en psykosesyk­dom som tilsier utilregnel­ighet, som ikke er blitt diagnostis­ert før hovedforha­ndling. De kommer til Ila, blir forsøkt innlagt, må vente på innleggels­e, blir dårligere og mer aggressive, må vente enda lenger på innleggels­e på grunn av aggresjone­n og blir til sist tatt inn i ganske kronifiser­t tilstand. En del av disse forvarings­dømte får gjenopptat­t saken eller begår nye voldshandl­inger og blir så dømt til tvungent psykisk helsevern. En slik prosess kan ta fra tre til fem år. Dette er uverdig.

Man kan diskutere hva som er grunnen til at sykdommen ikke er fastslått tidligere. Jeg tror at det er vanskelig for behandlere og sakkyndige som har relativt lite kontakt med de siktede å forstå det psykotiske dersom den siktedes adferd er preget av avvisning og aggresjon og hvis den siktede har en lengre historie med rus og kriminelle handlinger og fremstår dyssosial. Det er mye lettere å diagnostis­ere schizofren­i hos en hittil velfungere­nde student som faller ut av studier og begynner å snakke med stemmer han har i hodet.

Bekymrings­fullt lovforslag

Det tar lang tid å bygge ut sikkerhets­psykiatrie­n og å sørge for at de som er der og som burde sendes videre til lavere omsorgsniv­å, faktisk blir overflytte­t. Disse pasientene er ikke populaere i den psykiatris­ke behandling­skjede. Derfor tror jeg ikke situasjone­n blir bedre i kriminalom­sorgen med det første. Men det kan relativt raskt utvikles et bedre tilbud i fengsel for disse sykeste. Det har det vaert planer for lenge, men det har ikke nådd opp ved budsjettbe­handlingen i Stortinget.

Noe som videre bekymrer meg, er at Stortinget nå arbeider med en lovproposi­sjon om nye regler for utilregnel­ighet. Flere justismini­stre har uttalt at dette blir bedre fordi den foreslåtte regel er mer vag og det inngår et moment om det skal vaere «rimelig og rettferdig» å frita for straff. Det er også hevdet at det er «for mange» som fritas for straff. Hvis denne loven blir vedtatt som foreslått, vil vi helt sikkert se flere alvorlig sinnsliden­de i fengsler, syke som fremstår dyssosiale, er avvisende, negative, aggressive og har begått skremmende kriminalit­et. Dette mener jeg ikke kan aksepteres.

 ?? FOTO: GORM KALLESTAD / NTB SCANPIX ?? Det har sittet alvorlig sinnsliden­de pasienter i enerom på Ila gjennom mange år. Slik plassering ville vaere ulovlig i psykiatrie­n, skriver psykiater på Ila fengsel og forvarings­anstalt, Randi Rosenqvist.
FOTO: GORM KALLESTAD / NTB SCANPIX Det har sittet alvorlig sinnsliden­de pasienter i enerom på Ila gjennom mange år. Slik plassering ville vaere ulovlig i psykiatrie­n, skriver psykiater på Ila fengsel og forvarings­anstalt, Randi Rosenqvist.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway