De røkte hasj og festet halve natten. Bare én av dem ble sittende fast i rusen.
Konkurransetilsynet prioriterer ikke å finne ut hvor store forskjeller det er mellom dagligvarekjedens innkjøpsbetingelser. De mener det er et svaert krevende arbeid.
Forskjellene i innkjøpsprisene er det store spørsmålet i diskusjonen om hvorfor matprisene i Norge er så høye og om konkurransen virker. Konkurransetilsynet har frem til 2016 hentet inn innkjøpsavtalene mellom kjedene og de 20 største leverandørene. Dermed sitter de på svaret på nettopp dette spørsmålet.
Ulik virkelighetsbeskrivelse
Mens Kolonial.no, Rema og Coop påstår at det er store forskjeller i hva de betaler for en Grandiosa og andre varer, hevder Norgesgruppen, som kontrollerer Kiwi, Meny, Spar og Joker, at slike forskjeller kun er en hypotese som ingen andre enn leverandørene kan svare på.
Kolonial.no har tidligere sagt til Aftenposten at forskjellen mellom dem og Norgesgruppen i dag ligger på rundt 7 prosent. I dag har de en innkjøpsavtale gjennom Rema, mens de tidligere sto helt på egne bein. Da var forskjellene enda større, i enkelte kategorier opp mot 20 prosent.
Dersom vi får svar på dette spørsmålet, vil det bli lettere å diskutere hvorvidt forskjellene i innkjøpsbetingelsene er så store at de skader konkurransen og hindrer nyetableringer.
En av nyetableringene på nett, Marked.no, er en av dem som ikke klarte å overleve konkurransen med de etablerte kjedene.
Konkurransetilsynet bekrefter overfor Aftenposten at de frem til 2016 fikk kopi av innkjøpsavtalene mellom kjedene og de 20 største leverandørene.
– Det er over tid foretatt ulike vurderinger av avtalene, men fra 2016 fant vi det ikke hensiktsmessig å videreføre denne meldeplikten som kjedene var pålagt, sier avdelingsdirektør Magnus Gabrielsen i Konkurransetilsynet.
– Ingen konkrete planer
– Vi har imidlertid fortsatt hjemmel til å hente inn disse avtalene, og vi henter inn den informasjonen om dagligvaremarkedet vi til enhver tid mener er nødvendig for vårt arbeid, sier Gabrielsen.
– Kommer dere til å gjøre dette for å få svar på spørsmålet om hvor store forskjeller det er i innkjøpsprisene?
– Vi har pr. i dag ingen konkrete planer om å beregne forskjellene i totale innkjøpsbetingelser mellom kjedene.
– Dere sitter på avtaler som kan gi svar på hvor store forskjellene er i dag. Har dere gjort en slik analyse noen gang?
– Nei. Det vil vaere svaert krevende å gjøre en sammenligning av kjedenes totale innkjøpsbetingelser, og avtalene fra de 20 største leverandørene vil neppe vaere tilstrekkelig til å foreta en slik sammenligning. Hittil har vi ikke funnet det hensiktsmessig å prioritere et slikt arbeid, sier Gabrielsen.
Ekspert: Bør undersøkes
– Om Konkurransetilsynet sitter på disse avtalene, så vil et naturlig skritt for departementet vaere å innhente disse for å forstå i hvilken grad prisdiskriminering er et problem eller ikke, sier dagligvareekspert Erik Fagerlid til Aftenposten.
Han mener at innkjøpsprisene er den store elefanten i rommet i dagens diskusjon om matmakt og konkurranse.
– Dersom myndighetene skal utrede konkurransesituasjonen og maktforholdene videre, så bør myndighetene finne ut om det er en prisdiskriminering her og eventuelt hvor stor den er, sier Fagerlid.
– Vil ha fakta på bordet
Norgesgruppen har flere ganger tilbakevist Remas, Coops og Kolonial.nos påstander om ulike innkjøpspriser som en myte. De peker på at det ikke er noen andre enn leverandørene som kjenner betingelsene, og at dette er konfidensielle avtaler.
Rema og Coop sier til Aftenposten at de gjerne viser frem sine betingelser for å vise skjevheten i konkurransen.
– Vi ønsker å få klarhet i om forskjellene i innkjøpsbetingelsene er en myte, som Norgesgruppen sier, eller om forskjellene er så store som vi antar de er. Kundene ville fått lavere pris på det de handler i norske dagligvarebutikker om betingelsene hadde vaert like, sier kommunikasjonsdirektør Mette Fossum i Rema 1000.
Rema åpner gjerne betingelsessettet for enten tilsynet eller en myndighetene ber om å gjøre en slik analyse, sier hun.
Også Coop er villige til å vise frem avtalene for å avdekke fakta.
– Vi er alltid for at alt som kan føre til lavere priser for kunden og våre eiere, sier kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i Coop.
Norgesgruppen, som kontrolleres av milliardaeren Johan Johannson (51), skriver følgende i en e-post til Aftenposten:
«Norgesgruppen stiller seg positive til at Konkurransetilsynet gjenopptar sin tidligere praksis mht. årlig å se våre (og konkurrenters) avtaler med de største dominerende leverandører. På den måten kan Konkurransetilsynet selv vurdere situasjonen.»