– Grensen bør vaere nådd for hvor små, mørke og klønete nye leiligheter kan vaere
Eksperter er forskrekket over planløsninger i nye boligbygg: – Kjøpere må stille krav.
Selv om det har roet seg noe det siste året, har boligmarkedet i Oslo vaert brennhett i ti år. Stadig flere flytter til byen, tomte- og boligprisene er steget voldsomt, og boligbyggingen har skutt fart med ca. 2800 nye boliger i året.
Husbanken opererte frem til 1996 med et minimumsareal for hvor store leiligheter måtte vaere. Minimum 55 m² for en toroms leilighet og minimum 40 m² for en ettromsleilighet.
Nå presses arealet i nye boliger ned for å gjøre prosjektene lønnsomme.
Det er blitt stadig vanligere med toroms på 35–40 m²og ettroms på 25–28 m².
– Mye av dette synes jeg knapt det går an å tilby folk, sier nestor og eiendomsutvikler Peter Groth etter å ha sett igjennom en rekke prospekter på nye boliger i Oslo.
– Når et hovedsoverom ikke kan tilpasses slik at det er plass til en barneseng, er vi ved et punkt der arealknapphet ikke kan sies å vaere effektivt eller baerekraftig, fortsetter han.
– Jeg er overrasket over noen av planløsningene vi ser og også manglende opplysninger i salgsprospektene. Det er urovekkende at det står så dårlig til, sier sivilarkitekt Caroline Støvring.
Forskningssjef Jonas Holme i SINTEF byggforsk opplyser at det ikke finnes presis statistikk over planløsninger i nye boliger i byene, men bekrefter hovedinntrykket som Støvring og Groth har:
– Det finnes selvsagt flotte toppog hjørneleiligheter. Men noen kvaliteter forsvinner fort i leilighetene som ligger i midten i nye boliganlegg, sier han.
Samme «oppskrift» går igjen
Enten den nye leiligheten er liten eller stor – med ett, to, tre eller fire soverom – er den omtrent slik: En liten stue med balkong mot fasaden og en kjøkkenkrok i enden av allrommet uten utsikt eller nevneverdig dagslys.
Naer kjøkkenet ligger bad/wc uten vindu.