Skjerpet aktivitetsplikt knebler ikke ytringsfriheten
Signaler om krenkelser skal undersøkes.
Det pågår for tiden en debatt i Osloskolen om bruk av Opplaeringsloven §9a-5, skjerpet aktivitetsplikt, og ansattes ytringsfrihet. Denne paragrafen var ny av 1. august 2017, og skal sikre elever mot krenkelser utført av voksne. Dette er en viktig og nødvendig paragraf.
Rektor må vurdere adferd
På spørsmålet «Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene?» i Elevundersøkelsen 2017 svarer 2,5 prosent av elevene i Oslo ja. Eksempler på krenkelser og mobbing av voksne kan for eksempel vaere at man blir gjort narr av, blir spredt løgner om, truet, holdt utenfor, holdt fast på en ubehagelig måte eller får sitt utseende kommentert på en nedlatende måte.
Krenkelser og mobbing fra voksne trenger ikke alltid vaere ment som det, og derfor må rektor vurdere om en laerers adferd og klasseledelse ligger innenfor det en normalt kan forvente at en laerer må kunne utvise, for eksempel irettesettelse av en elev for å skape ro og orden i klasserommet (NOU 2015:2).
Når noen nå uttrykker uro om hvorvidt skjerpet aktivitetsplikt kun vil handle om at elever eller ledelse skal «ta» laerere de ikke liker, bør skoleledere ta dette som et signal på at det er viktigere nå enn noensinne å legge til rette for et tillitsfullt, dialogbasert og åpent samarbeid mellom ledere og ansatte.
Ledelse og eier har ikke noe valg
Hverken skoleeier eller rektor har mulighet til å styre ansatte som de selv ønsker. Man må forholde seg til både arbeidsmiljøloven, opplaeringsloven og forvaltningsloven, i tillegg til noen saklighets- og rimelighetsprinsipper. Dette kan for eksempel dreie seg om kulturen på skolen og i laererkollegiet, skolens verdisyn, og den ansattes opplevelse av eget psykososiale miljø (Opplaeringsloven §11; NOU 2015:2). Det loven imidlertid er tydelig på, er at slike tilfeller skal undersøkes grundig, samtidig som det skal gjøres på en redelig måte.
Om en elev opplever en uttalelse om seg selv som krenkende, selv i anonymisert form utenfor skoletid, hvor man likevel kjenner seg igjen og synes det er ubehagelig, må man anerkjenne elevens opplevelse av det. Her har hverken skoleledelse eller skoleeier noe valg, uansett hva øvrige samfunnsdebattanter måtte mene om hva elevene bør kunne tåle eller hva som anses som problematiske eller ikke-problematiske retoriske virkemidler for å få frem et budskap. Men det betyr selvfølgelig ikke at §9a – 5 knebler ytringsfriheten. I Opplaeringsloven finnes ingen hjemmel for å regulere eller overprøve andre lover.
Retten til å kritisere skal ikke knebles
Enhver skal stå fritt til å kritisere systemet det er en del av, også skolesystemet. Og av og til blir personer krenket av kritikk. Det skal ikke nødvendigvis stoppe kritikken eller kneble retten til å komme med kritikk. Men som ansatt i skolen er man nødt til å forholde seg til et krenket barns eller ungdoms rett til å bli tatt på alvor og få anerkjent sin opplevelse – uansett hvilken stilling og systemsyn man har.
I en relasjon mellom ungdom og laerer vil det selvfølgelig av og til oppstå uenigheter og uoverensstemmelser. Men som voksne er det vår oppgave å ta ansvar for å løse opp i dette – sammen med eleven. Elever flest er glade i laerere som ikke prøver å vaere noen de ikke er. Og noe av det viktigste vi laerer våre unge er evnen til å lytte til, og snakke med, de man er uenig med. Det starter ofte også med oss selv.