Professor Frøland, NRK og lobotomi
«Sterk fordømmende og nedlatende», «massiv historieløshet og uvitenhet.» Slik omtaler Stig S. Frøland NRKs reportasje om behandlingsformer ved Lier sykehus 1930 - 60, (Aftenposten 10. april). Når NRK fremstiller insulinsjokk, elektrosjokk og lobotomi naermest som «tortur», realitetsorienterer Frøland oss: Men fakta som at Egas Monez fikk Nobelprisen i medisin i 1949 for lanseringen av lobotomi, og at lobotomi ble innført i en rekke vestlige land, vil neppe utvide Frølands tilhengerskare.
Alvorlige bivirkninger til tross, heter det så, behandlingsmetoden ble vurdert effektiv inntil psykofarmaka ble innført. På hvilken måte effektiv? Joda, lobotomi var effektivt i betydningen rolige pasienter som ikke lenger var til bry, ødelagte hjerner, ødelagte liv, mange dødsfall.
Frølands syn på lobotomi hører hjemme på historiens skraphaug. Men denne skraphaugen er ikke forsvunnet. Fortidens kirurgiske lobotomi opptrer i dag i ny form: Psykofarmaka langt over anbefalte doser og varighet, er i realiteten kjemisk lobotomi. Politisk redaktør Trine Eilertsen griper til biodiesel som et eksempel på manglende utredning og «fetteren» samfunnsøkonomisk analyse i en kommentar 17. april. Hun mener innblandingspåbudet feiler på fire av seks punkter. Muligens det offentlige har formulert seg klumsete, men her følger en oppdatert sekspunktanalyse.
1. Problemet: fossil biodiesel forverrer klima.
2. Relevans: optimal biodiesel erstatter fossil biodiesel.
3. Prinsipielle utfordringer: planter til biodiesel kan utradere skog og fortrenge mat.
4. Anbefalte tiltak: biodiesel fra baerekraftig palme på degradert beite på den naturlige savannen Altillanura i Colombia. Tilgjengelige 6–8 millioner hektar dekker hele Europas behov.
5. Effekter: skogplanting av celluloserik palme på spinkle gresstuster reduserer CO₂ utslipp i diesel med 134 prosent, dvs. biologisk karbonfangst og lagring.
6. Forutsetninger: vi har endelig fred i Colombia, og norske forbrukere, NGOer og politikere ønsker forhåpentligvis den gode palme velkommen.
Der myndighetene famler, har innovativt naeringsliv identifisert muligheten. Industrialistene Kristian og Ole Martin Siem har bevist at det er mulig å produsere palme på den colombianske savannen. Vi lanserer neste uke gjennom handelsselskapet C2Biotrade vår intensjon om å levere 250.000 tonn i året til det nordiske markedet innen 6–7 år ved å starte planting av 60.000 hektar nå. Dette er kun oppstart. Sammen med colombianske bønder kan vi oppfylle Jeløya-erklaeringens målsetning om 40 prosent iblanding innen