Vi trenger et uavhengig barneombud
Et nytt barneombud skal utnevnes, men i prosessen risikerer vi et barneombud med sterke tilknytninger til Regjeringen.
Norge har lenge vaert et foregangsland for barns rettigheter. FNs barnekonvensjon er inkorporert i Norges lover, og vi har tradisjon for å verne om barns rettigheter på de fleste områder. Denne våren skjer en viktig utnevnelse som vil få betydning for mange barn. Et nytt barneombud skal utnevnes, men i prosessen risikerer vi et barneombud med sterke tilknytninger til Regjeringen. Det er en dårlig nyhet for alle barn i Norge!
En positiv utvikling, men uten kritisk blikk
I 1981 fikk Norge verdens første barneombud og har siden inspirert flere andre land til å opprette lignende strukturer. Ombudet driver informasjonstiltak, gir innspill til Stortinget og Regjeringen og er i direkte kontakt med barn for å få et bredest mulig kunnskapsgrunnlag. Barneombudet har de siste årene vaert en sterk stemme for blant annet å støtte barn utsatt for vold og overgrep.
Barneombudet ledes av den som av Kongen i statsråd oppnevnes som barneombud for en periode på seks år, uten adgang til gjenoppnevning. Tidligere kunne barneombudet oppnevnes på ny dersom Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) ønsket dette. At adgangen til gjenoppnevning er fjernet, har sørget for et mer uavhengig ombud, men vi trenger å ta ytterligere grep.
Anne Lindboes åremål er ved veis ende, og et nytt barneombud skal tilsettes denne våren. Da er det på tide å vurdere uavhengigheten som kreves for å stå på barrikadene for barns grunnleggende rettigheter.
En problematisk historie
Barneombud-saken fra 2008 viste hvordan manglende uavhengighet fra BLD kan utarte. Davaerende barneombud Reidar Hjermann fikk ikke fortsette, noe som skapte spekulasjoner rundt hvorvidt hans kritikk av regjeringen førte til at han ikke ble utnevnt på nytt.
Saken endte med at barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen måtte gå av som følge av for tette bånd til Ida Hjort Kraby, som ministeren selv ønsket å utnevne. Saken er et eksempel på hvor uheldig prosessen kan vaere når den praktiske utnevnelsen av et ombud skjer i et departement. Siden 2008 er det gjort grep, og det finnes ikke grunn til å tro at noe lignende har skjedd igjen, men vi skylder alle landets barn og unge å ta debatten før vi står i en ny vanskelig situasjon.
Uavhengig arbeid
Denne våren skal et nytt barneombud utnevnes. Forhåpentlig blir det siste ombud der den utnevnelsen skjer i et departement. Utnevnelsen bør gjøres av en uavhengig instans der et mangfold av meninger representeres og hvor barn med et klart mandat får vaere med i beslutningsprosessen. Myndigheten til å oppnevne barneombudet kunne vaert flyttet til Stortinget, og tør jeg drømme stort vil barneombudet en gang i fremtiden oppnevnes av barn og unge selv.
Vi må tørre å ta tak i denne viktige problemstillingen. Vi må sikre at den som har én av Norges viktigste jobber ikke blir hindret i å kjempe for barns rettigheter. Med et uavhengig barneombud vil barns rettigheter i Norge stå enda sterkere. Den rettferdigheten skylder vi alle landets barn og unge.