Et sterkt finansdepartement er svaret
Politiskredaktør Trine Eilert sen hyller i sin kommentar 17. april Utredningsinstruksen for departementenes arbeid. Regelen med det ikkehelt folkekjaere navnet følges ikke som den burde.
Det kan bidra til populisme, svekket økonomisk styring og politiske «løfter» som ikke følges opp. Eilertsen påpeker treffsikkert at samferdsels- og klimaprosjekter er saerlig sårbare for slik svikt.
Fordi vår økonomi er basert på mye internasjonalt samspill, utsettes vi for pålagte tiltak som er lite utredet, i hvert fall i Norge. Et aktuelt eksempel er et krav fra det europeiske tilsynsorganet ESA om endringer i offentligsektor, der konsekvens utredningåpenbartikke er deres ansvar.
Ettermange års befatning med departements utredninger, også en tid i politiskledelseforet departement medansvar for slik instruks, mener jeg det mesttreffsikre« mottiltaket» er et sterktfinansdepartement. Administrative instrukser kan fort bli rituelle om man ikke har etablert tilstrekkelig kultur, kompetanse og kapasitet f ordet utredningsarbeidet som kreves løpende.
Norge har etter krigen hatt et sterkere finansdepartement enn andre land jeg i noen grad har kunnet sammenligne med. Større enn i Sverige, som generelt har mindre departementer (men større ytre etater) og mer samlet enn i Danmark, der økonomisk politikk er spredt på flere departementer.
Vårt finansdepartement har nok ikkekunnet hindre alle« kostbare» kompromisser i Stortinget under mindretallsregjeringer. Men det har hatten storverdi ved å bli akseptert a valle partier som fellesøkonomisk utrednings instans for store og småsaker. Finansdepartementet har nok også i mindre grad enn andre gjort seg avhengig av innkjøp av utredninger. Og det er trolig en kjerne i saken: Man må ha kompetansen i egen eller naerliggende regi for løpende vurdering av samfunnsøkonomi.
Styrket norsk økonomi
Dette er et perspektiv som i medieomtalen av den såkalte SSB-saken var nokså fravaerende. Kombinasjonen av Finansdepartementet og Statistisksentralbyrå har sørget fora t forvaltningen har konkurrert godt med forskningsmiljøene om de beste fagpersonene. Man har også sammensikret utredningskapasitet og beregning s apparat på de områdene som har gjort norsk økonomi sterk: langsiktige beregninger for oljeøkonomi og pensjon, svaert viktige modeller for skatt, trygd og arbeidsmarked.
Tidligere departementsråd Anne Kai Lande Hasle påpekte i Aftenposten 12. april at departementers oppmerksomhet i økende grad benyttes til profilering og mediehåndtering. Det går lett på bekostning av en mer utrednings- og analysepreget arbeidsform og kultur.
Departementer blir generelt utsatt for travle, kortsiktige utfordringer. Naert samvirke med ytre etater med en mer langsiktig og forskende kultur kan bidra til å kompensere for dette. Det hjelper ikke hvor gode eventuelle mer eksterne utrednings leverandører er, hvis de er for fjernt på utsiden til å forstå saksrelevans og andre rammebetingelser for departementers arbeid. Men amatørmessig etatsstyring kan også ødelegge.