Tyrkia glir stadig lenger unna Europa
TYRKIAS PRESIDENT Recep Tayyip Erdogan har kunngjort president- og parlamentsvalg 24. juni i år, mer enn et år før de normalt skulle vaert holdt.
Erdogan har til hensikt å øke og befeste sin makt. Fjorårets omfattende grunnlovsendringer gjør presidenten tilnaermet allmektig, men trer ikke i kraft før etter nye valg.
Dette alene forklarer ikke fremskyvningen, for Erdogan har full kontroll allerede. Tyrkia styres fortsatt etter unntakslover som ble innført etter kuppforsøket sommeren 2016.
Erdogan vil også utnytte andre faktorer. Opposisjonen er ikke klar for valgkamp nå. For eksempel er det uklart om en seriøs kandidat som Meral Akşener fra det nystartede høyrepartiet Íyi, får lov til å stille. Den tyrkiske valgkommisjonen kan tenkes å avskjaere henne, med henvisning til formalia.
Presidenten frykter også at luften snart går ut av den tyrkiske økonomien. Veksten i fjor var høy, men for en stor del pumpet opp av lånefinansierte offentlige prosjekter. Valutaen er svak og inflasjonen høy. Snart kan tyrkerne merke tilbakeslaget.
Dessuten vil Erdogan dra nytte av at Tyrkias innblanding i krigen i Syria fortsatt er populaer blant folk. Slikt har også en tendens til å endre seg over tid.
ERDOGAN ER IKKE ALENE om å skrive ut nyvalg på et fordelaktig tidspunkt. Den slags opportunisme finner sted i mange land der lovverket åpner for muligheten. Venezuelas katastrofale president Nicolás Maduro gjør det samme i år.
Også i demokratier finnes det ledere som fremskyver valg når de tror det gagner dem. Statsminister Theresa May i Storbritannia skrev ut parlamentsvalg lenge før det var nødvendig, i fjor, men endte uventet opp med å svekke sin posisjon.
Erdogan risikerer neppe noen fiasko av denne typen. Hans autoritaere regime har god kontroll. Fjorårets grunnlovsendringer ble vedtatt med knapp margin i en folkeavstemning, etter alt å dømme som følge av valgfusk.
VALGENE I JUNI vil trolig ende med en komfortabel seier for Erdogan, hans parti AKP og alliansepartneren MHP. Sistnevnte fremmet for øvrig først forslaget om nyvalg.
Dermed vil Erdogan ha samlet så mye makt i sine hender at han trygt kan oppheve unntakstilstanden.
Da Erdogan først kom til makten, for cirka 15 år siden, satte han Tyrkia i gang med en løfterik utvikling mot å bli et relativt liberalt, vestvendt demokrati. Nå er landet på full fart mot å bli et autoritaert og religiøst regime. Dette er dessverre neppe noen unntakstilstand.
Dessuten vil Erdogan dra nytte av at Tyrkias innblanding i krigen i Syria fortsatt er populaer blant folk.