En lesende arbeidersønns spørsmål

Hva er det som får deler av middelklassen og de som ellers preger det offentlige ordskiftet, til å snakke om «arbeiderklasse» som om det skulle vaere en sosiologisk raritet?

Jeg har tenkt på det lenge og er heldigvis ikke helt alene. Arbeiderforfatteren Tor Gunnar Halstvedt stilte i forrige måned, i en kronikk i Dagsavisen (det tidligere Arbeiderbladet), spørsmålet: «Er det noen som ser oss?»

Arbeiderklasse er ikke så lett å definere. Halstvedt gjør det bredt og hevder at det i virkeligheten aldri har vaert så mange arbeidere i Norge som nå, men at det ikke lenger finnes en politisk ledelse som forsvarer dem.

Men det verste, mener Halstvedt, er kanskje den nedlatende holdningen arbeidsfolk blir møtt med fra middelklassen: – Vi sipper ikke like åndfullt til rødvinen som åndssnobben, vi er vulgaere, vi er harry (-) På Skavlan er arbeidsfolk totalt fravaerende, i avisene er det sjelden det står noe om arbeidere, og arbeiderkulturen blir oversett, skriver Halstvedt.

Det er forskjell på folk

Det er vanskelig å vaere veldig uenig, i hvert fall når det gjelder de store avisene, inklusive Aftenposten, som bortsett fra når det er lønnsforhandlinger og fare for storstreik, har mer stoff om unge muslimske jenter med hijab enn om arbeidsfolk i overalls.

Men Aftenposten skal i denne sammenheng ha honnør både for Andreas C. Halses kommentarer i spalten «Internrevisjonen» og for