Begynn med Bjerke

åLesetips

Erik Bjerck Hagen Hva er god stil? Bjerke var redaktør av Riksmålsforeningens tidsskrift Ordet fra 1950 til 1966 og brukte enormt med energi på å bekjempe samnorsken. Artikkelsamlinger som Babels tårn. Naerbilder av norsk sprogstrid (1959) og Hårdt mot hårdt (1968) stritter av polemisk desperasjon. Den milde og mer oppbyggelige boken Hva er god stil? er ennå verdt å lese. Den har underkapitler som «Bildet som organ for erkjennelse» og «Metaforens stilistiske hemmelighet». Bjørnson, Hamsun, Øverland og andre helter analyseres og kommenteres. Vitenskapen og livet. Respektløse betraktninger En samling vitenskapskritiske essays og anmeldelser. I ett kapittel er det Hamsun-psykiateren Gabriel Langfeldt og hans bok Personlighetsutvikling, moral og menneskesyn det går ut over. Bjerke anbefaler at man av og til «stanser opp ved et vitenskapelig utsagn og sammenligner det med et tilsvarende dikterisk utsagn om samme fenomen». Langfeldt kommer her ofte sørgelig til kort, men konklusjonen er at han «kan skrive både klokt og godt – ja, han blir bent frem en vis mann – bare han kommer utenfor sitt fagområde». Skjult mønster Allerede i Nattmennesket (1941) bygger Bjerkes psykoanalyserende detektiv Kai Bugge opp et resonnement om kriminallitteraturen som «en av de verdigste og betydeligste former for litteratur»:

«Det viktigste er at kriminalromanens område er det psykologisk sett mest interessante. Nemlig individet i åpen konflikt med moral og samfunn, sammenbruddet av omhyggelig oppbygde hemninger og forskansninger, hele kulturens sammenbrudd i et enkelt menneske.»

Bugge utmanøvrerer både mer brutalt materialistiske etterforskere og halvdemoniske antroposofer med sans for sjelelivets fundamentale uransakelighet. I den senere Skjult mønster heter det at Freuds tenkning «er laeren om hvordan man avskaffer sjelelivet», men Bugge briljerer fortsatt. Viktigst er likevel Bjerkes fortellerstemme. Den veksler suverent mellom sosial satire, omhyggelig utpensling av kriminalintrigen og genuint grøsserskapende formuleringer.

Bjerke skrev over 50 bøker. Disse fire viser bredden i forfatterskapet

Vers på vandring. Fremmed lyrikk i norsk tolkning «[Bjerke] er ein stor mester, ja den beste me har havt til å tolka framand lyrikk», skrev Olav H. Hauge da denne andre boken med Bjerkes gjendiktninger kom ut. Goethe, Shelley, Byron, Heine og Rilke er blant de oversatte. Rilkes «Panteren. I Jardin des Plantes, Paris» lyder slik:

Dens blikk er blitt så sløvet under ferden langs gitret at det mottar ikke lenger.

Det er som om det fantes tusen stenger og bak de tusen stenger ingen verden.

Dens gang er myk, og smidig sterkt er skrittet når den i sammentrengte ringer går som i en dans av kraft omkring en midte hvor en bedøvet, mektig vilje står. Iblant kan sløret foran dens pupill gli lydløst opp. Et bilde den fornemmer, går gjennom kroppens anspent stille lemmer og er i hjertet ikke lenger til.

Erik Bjerck Hagen er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen.

Bok

lyrikk

Bok

sakprosa

Aschehoug (1952)

Aschehoug (1958)

Bok

krim

Aschehoug (1950)

0

m Den beste me har havt til å tolka framand lyrikk

q

Olav H. Hauge om André Bjerke

Bok

sakprosa

Aschehoug (1955)