Unyansert om menneskerettigheter

Professor Ole Gjems-Onstad skriver i Aftenposten 19. april om NIMs årsmelding for 2017. NIM er glade for at Ole Gjems-Onstad med sitt innlegg bidrar til å sette årsmeldingen til Stortinget på dagsordenen. Imidlertid baerer det galt av sted når Gjems-Onstad kritiserer NIM for politisk skjevhet fordi NIM «angriper USA», men «ikke har ett ord om Kina».

Sannheten er at NIM hverken angriper USA eller Kina i årsmeldingen, som i tråd med NIMs lovpålagte mandat dreier seg om utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Norge. Sitatet han viser til, stammer fra en av NIMs samarbeidspartnere og er tatt inn for å illustrere den teknologiske utviklingen.

Videre kritiserer Gjems-Onstad NIM for å forenkle menneskerettsjusen ved «ikke å peke på at reglene kan komme i motstrid med hverandre». Også her anbefales Gjems-Onstad å ta seg bedre tid til å lese NIMs årsmelding. Nettopp i kapittelet han peker på, under personvern, står det blant annet at det i «avveiningen mellom pragmatisk nytteverdi og rettighetsbeskyttelse oppstår vanskelige menneskerettslige spørsmål», og her vurderes både fordeler og ulemper ved for eksempel bulkinnsamling av datatrafikk i et menneskerettslig perspektiv. Også på andre områder, som for eksempel under kapitlene om barnevern, religionsfrihet og ytringsfrihet, er nettopp spenningen mellom rettigheter som kan stå i motstrid med hverandre trukket frem som en del av den sentrale problematikken.

NIM kritiseres videre for ikke å drøfte budsjettkonsekvenser eller fordelingssynspunkter. NIMs mandat er imidlertid begrenset til å vurdere og analysere menneskerettslige aspekter. Det er våre folkevalgte som må foreta de politiske avveiningene, herunder de budsjettmessige og politiske implikasjonene av ulike forslag. Nettopp av hensyn til at NIM skal unngå å bli en politisk institusjon, er det viktig at vi holder oss til de oppgavene institusjonen er tildelt gjennom mandatet etter loven.