IS-enker dømmes til døden eller livstid på minutter
Irak: Franske Djamila Boutoutaou (28) håper å bli frikjent så hun ikke blir skilt fra datteren. Her er det like før dommen faller.
Kvinnene sier de ble lurt eller tvunget til Irak og Syria. I løpet av minutter blir de nå dømt til lange fengselsstraffer – eller til døden. En ung fransk kvinne føres inn i et bur som står midt på gulvet. Vi er i en sliten rettssal i andre etasje i den irakiske terrordomstolen i Bagdad.
Kvinnen heter Djamila Boutoutaou, hun er 28 år, og i fjor sommer var hun en av ca. 500 utenlandske IS-enker som overga seg til irakiske myndigheter.
Klokken er 11.48. Om 20 minutter er det avgjort om hun får leve eller skal dø.
Djamila bruker briller. Hun har på seg en brun hijab og en svart drakt som går ned til anklene. Dessuten er hun iført en rosa fangedrakt som er formet som en kjole.
Ni andre kvinner iført samme typen fangedrakt sitter på gulvet ute i gangen. Tre av dem har med seg barn i 1–2-årsalderen. Djamila har også en datter, men hun har latt henne vaere igjen hos vaktene i fengselet i Bagdad.
Uforberedt forsvarer på gangen
– Har du en forsvarer? spør hoveddommer Ahmed al-Amiri.
Djamila har med seg et papir som forteller at hun har en forsvarer i Frankrike. Vedkommende er ikke til stede her. Etter en kort diskusjon blir det avgjort at man ikke skal utsette saken inntil den franske advokaten kan møte.
– Hent en forsvarer, beordrer dommeren. En av rettsbetjentene løper ut i gangen og kommer etter et par minutter inn med en av advokatene som har stått ute i gangen og ventet på et oppdrag. Mest sannsynlig har han hverken sett klienten sin tidligere eller lest rettsdokumentene.
Sier de fulgte med sine menn
Djamila er av algerisk avstamning og snakker arabisk. Hun forklarer at hun trodde hun og mannen skulle på ferie i Tyrkia.
Deretter ble hun tvunget til å bli med til Syria, hevder hun. Mannen ble senere drept under et flyangrep mot Mosul i Irak. Hun og 500 andre kvinner og deres 900 barn overga seg til kurdiske soldater i Tal Afar i Nord-Irak i fjor sommer. Alle ble sendt til Bagdad og tiltalt for terrorvirksomhet.
Aftenposten var til stede i rettssalen da IS-enken Djamila Boutoutaou (28) fikk sin dom i Bagdad.
Dommen kommer raskt
– Erkjenner du deg skyldig eller uskyldig? avslutter dommeren avhøret.
– Jeg er uskyldig, sier Djamila. Så blir hun fulgt ut på gangen igjen. De tre dommerne og rettsbetjentene gjør de siste forberedelsene før domsavsigelsen. Resultatet ser ut til å vaere gitt. Det gjelder bare å få renskrevet dom-
men og skrevet den ut.
Det vil ta bare tre–fire minutter. Så skal Djamila få dommen.
130 kvinner og barn på én celle
Djamila er den første franske kvinnen som skal domfelles i Irak for angivelig terrorvirksomhet på grunn av sin tilknytning til IS. Derfor er det flere franske pressefolk til stede.
– Hjelp meg med å komme tilbake til Frankrike. Jeg holder ikke ut lenger, sier hun ute i gangen til de franske journalistene.
Til en fransk diplomat som har besøkt henne i fengselet, har hun fortalt at hun og den to år gamle datteren hennes holdes i en 30 kvadratmeter stor celle med 130 kvinner og barn.
Hennes største frykt er at de irakiske myndighetene skal ta fra henne datteren, skriver Le Parisien. Blir hun dømt, så er det nettopp det hun risikerer.
– I strid med rettsprinsipper
– Denne rettsprosessen er klart i strid med grunnleggende rettsprinsipper, sier Djamilas franske advokater, Martin Pradel og William Bourdon, ifølge Le Parisien.
De ber franske myndigheter oppfordre til en rettferdig retts- prosess i Irak og støtter sin klients krav om retur til Frankrike.
FNs høykommissaer for menneskerettigheter uttrykte i desember frykt for at det ble begått «uopprettelige feil» i det irakiske rettssystemet.
Også Human Rights Watch (HRW) gir uttrykk for bekymring. De mener påtalemyndigheten ikke gjør forsøk på å hente inn noe saerlig bevis utover en tilståelse.
At utenlandske kvinner er i et område som kontrolleres av IS, blir sett på som et bevis for at de er skyldige, mener HRW.
– Irakiske myndigheter viser ingen interesse for å straffeforfølge irakiske kvinner hvis menn har vaert medlem av IS. Men utenlandske kvinner blir altså straffeforfulgt, sier Belkis Wille, som er etterforsker for HRW i Irak.
40 russiske kvinner
Parallelt med Djamilas sak går flere andre saker i to rettslokaler i bygningen. 40–50 fanger sitter i to celler i 1. etasje. Én celle er for kvinnene, mens den andre er for mennene. De sitter der stille med bøyde hoder.
Fra tid til annen hentes en eller flere. De geleides bort og plasseres med ansiktet inn mot veggen i den smale gangen som leder inn til rettslokalet. De setter seg ned på huk. Det er nesten så føttene våre subber borti dem mens vi smyger oss forbi for å komme inn i rettslokalet.
Dommeren som skal dømme Djamila, avsier også dom mot to kvinner fra Russland. De får begge livstid i fengsel.
– Ubekreftede opplysninger tyder på at det er cirka 40 russiske kvinner som er siktet for terrorvirksomhet og IS-medlemskap, sier fungerende konsul Aleksan-
der Trukhin. Han er den eneste utenlandske diplomaten som følger forhandlingene.
Russland har vaert blant de få landene som har hentet noen av de tiltalte og deres barn til sine hjemland. Tsjetsjenias sterke mann Ramsan Kadyrov og det tsjetsjensk-irakiske parlamentsmedlemmet Ziyad Sabsabi har engasjert seg og har klart å få noen titall barn og fire kvinner hjem.
Men cirka 500 utenlandske IS-enker og 800–900 barn er altså fremdeles igjen i Irak. Ingen vet hva som kommer til å skje med barna dersom mødrene deres blir dømt. Men irakiske tjenestemenn og menneskerettighetsorganisasjoner tror barna på et eller annet tidspunkt vil bli hentet ut av fengsel og tatt fra mødrene.
Takket dommeren for livstidsstraff
Vi går ned i 1. etasje og kommer inn i det andre av de to rettslokalene som denne dagen blir brukt til å dømme folk som er mistenkt for å vaere IS-medlemmer.
I buret midt i rommet står fire menn tett sammen. Rett på utsiden av buret står en kvinne med et lite barn i armene. Hun er fra den karibiske øystaten Trinidad og Tobago.
Dommer Suheil Abdullah dømmer den ene av mennene til døden, mens kvinnen fra Trinidad og Tobago og de tre andre mennene får livstid i fengsel.
Den ene av mennene ser ut til å vaere så lettet over å ha unnsluppet dødsstraff at han sender en takkende hilsen til dommeren.
16 kvinner dømt til døden på én dag
Han hadde kanskje fryktet en verre skjebne. I den samme domstolen ble 16 kvinner fra Tyrkia dømt til døden i løpet av en dag i februar.
De ble funnet skyldig i å ha tilhørt IS etter at de erkjente at de hadde giftet seg med noen i IS. «De ga medlemmer av terrorgruppen logistisk støtte og hjalp dem med å utføre terrorangrep», het det i en uttalelse fra domstolen.
Aftenposten var også i rettssalen da åtte IS-mistenkte menn ble dømt i løpet av én time og 10 minutter. To menn fikk dødsstraff, mens seks fikk livstid i fengsel. Ingen ble frikjent.
Dommer: Resultat av en lang prosess
Likevel er det ingen fare for justismord, sier dommer Suheil Abdullah i et intervju med Aftenposten. Han påpeker at det forut for rettssaken er en seks–syv måneder lang prosess.
– Forut for rettsmøtet har etterretningstjenesten samlet bevis, og en forhørsdommer har gått gjennom etterforskningen. Før rettsmøtet leser vi gjennom alt, sier Abdullah.
Han opplyser at de ikke bare dømmer på bakgrunn av vitneopplysninger og tilståelser, men også tekniske bevis, som telefonlogger, videobevis og aktivitet på sosiale medier.
– En av de tiltalte mennene sa under rettssaken at alle i hjembyen hans kunne gå god for at han ikke var ISmedlem. Men under rettssaken ble det ikke ført et eneste vitne. Får ikke de tiltalte lov til å føre vitner?
– De har lov til å føre vitner, men disse sakene er så soleklare at det ikke er nødvendig med noen vitner, svarer dommeren.
– Dessuten får de tiltalte lov til å snakke selv.
Avviser påstander om utbredt tortur
I så godt som alle sakene foreligger det en tilståelse fra den tiltalte. Flere av de tiltalte mennene tok under rettsforhandlingene opp at de var blitt torturert av politiet.
Det påvirker ikke dommer Abdulla noe saerlig.
– Mens de sitter i fengsel laerer de av hverandre hva de skal si. Det er ikke så rart at de forsøker å redde seg selv når de kommer i rettssalen, sier dommeren.
Han hevder mange skader seg selv og legger til at påstander om tortur blir undersøkt av helsedepartementet. Han sier dessuten at domstolen oppretter en undersøkelseskommisjon dersom noen påstår at de blir torturert.
– Hvor mange slike kommisjoner er det som driver undersøkelser akkurat nå?
– Det er ingen, svarer dommeren.
Uklart hvor mange som venter på dom
Aftenposten forsøkte i løpet av to dager ved terrordomstolen å få ut tall på hvor mange som er blitt dømt i IS-relaterte saker i Bagdad. Men alle sa at det ikke var opp til dem å svare.
Tidligere har Associated Press meldt at offisielle tall viser at cirka 19.000 personer sitter fengslet i Irak, mistenkt for IS-medlemskap. Human Rights Watch mener det virkelige antallet kan vaere fire ganger så høyt.
Det er nemlig et stort antall sikkerhetsstyrker og militser i Irak. I mer eller mindre offisielle fengsler har de alle plassert folk som er mistenkt for å vaere IS-medlemmer. HRWs undersøkelser i provinsen Nineveh viste at bare en fjerdedel av dem er talt med i den offisielle statistikken.
Djamila får sin dom
Så kommer sannhetens øyeblikk for Djamila. 19 minutter etter at rettssaken mot henne begynte, blir hun igjen ført inn i rettslokalet for å få sin dom.
Hun står med armene bak en rak rygg og ser så vidt over kanten på treburet midt i rommet. Øynene er festet på dommeren. Alle reiser seg, og dommeren begynner å lese på arabisk. Hun dømmes til livstid i fengsel.
Hos Djamila er det ingen reaksjon å spore. Dommeren er ikke engang ferdig med å lese opp dommen idet rettsbetjenten åpner porten til buret. Djamila snur seg og går ut med uttrykksløst ansikt.
Hun skal tilbake til fengselet og til datteren. En datter hun risikerer å bli fratatt dersom dommen blir stående.