Etterlys god arkitektur, ikke nye tekniske krav
Det største problemet er ikke at det bygges dårlige boliger, men at folk bor i dem hele livet
I Aftenpostens artikkel om kvaliteten på nye leiligheter kommer det frem at mange nye leiligheter er trange og mørke. Det skyldes rett og slett at regelverket er endret, slik at man nå tillater mindre leiligheter.
Frem til 1996 hadde Husbanken et regelverk som gjorde at en toroms leilighet måtte vaere minst 55 m². 40 m² var nedre grense for ettromsleiligheter. Oslo kommune hadde et eget regelverk som frem til 1980 sikret at alle nye leiligheter skulle ha gjennomlys. I dag er det ikke uvanlig med toroms leiligheter på mellom 35 og 40 m². Ettroms leiligheter er ofte på 25 kvadratmeter.
Bokvaliteten er dårlig
Samtidig er leilighetene teknisk bedre enn noensinne. De scorer bedre på brannsikring, energibruk og støy. Men bokvalitetene er ofte heller dårlige. Noe av det skyldes at vi har tekniske krav og ikke arkitektoniske krav.
Et eksempel er kravet til lysinnslipp. I Byggteknisk forskrift, paragraf 13-7, som trådte i kraft for ett år siden, kan vi lese at «gjennomsnittlig dagslysfaktor i rommet må vaere minimum to prosent». For de fleste av oss er dette gresk, men det er en teknisk beskrivelse av et rom som har bra med lys. Men denne forskriften har ofte ingen reell verdi.
Når leiligheten mangler gjennomlys, ligger mot nord, i første etasje som går helt ned til fortauet, da hjelper det ikke at man har et stort vindu som teknisk sett slipper inn mye lys.
I praksis er vinduene i slike leiligheter ofte dekket med gardiner eller andre tiltak som skal forhindre innsyn fra gateplan. Da blir det en dårlig bolig.
Vi mangler god tegninger
Problemene ligger med andre ord ofte ikke i de tekniske kravene, men har sin rot i måten et boligprosjekt er tegnet på.
Det som bør etterlyses er god arkitektur, og god arkitektur er preget av at den løser funksjonelle oppgaver, samtidig som den er estetisk interessant.
Spørsmålet må vaere følgende: Hvordan sikre at det som bygges er god arkitektur?
Det er i alle fall sikkert at når man legger alle tekniske krav oppå hverandre så blir det nesten umulig å lage god arkitektur. Med mindre arealet er stort nok.
En nedre grense for toroms leiligheter kan vaere en vei å gå, det samme gjelder krav om gjennomlys og økt takhøyde.
Bedre forståelse for arkitektur
Men selv om man fikk dette på plass vil vi ikke ha løst det helt grunnleggende, nemlig fravaeret av arkitektoniske ambisjoner. Det som virkelig kan bøte på problemet, er at vi har faglig sterk byggesaksbehandling i kommunene, og at vi har seriøse og ambisiøse utbyggere. Faglig sterk saksbehandling vil premiere de utbyggerne som også er opptatt av arkitektur.
Store utbyggere som Obos, Skanska og Selvaag har i dag en rekke prosjekter som er vesentlig bedre enn det vi så for ti år siden. De opererer i dag med en vesentlig sterkere arkitekturforståelse enn tidligere, og selv om ikke alt er verdt å rope hurra for, så er det mye som virkelig skinner.
Ikke minst finnes det en rekke veldig gode boligprosjekter rundt omkring i landet som er drevet frem av mindre aktører. Backe Prosjekt, Alfa Eiendom og mange andre bygger bomilj gjennom bruk av eminent arkitektur. Slik fornyes og utvikles boligbyggingen her til lands. Dette er aktører som er mer interessert i arkitektur enn i reguleringer.
Bokvalitet er subjektivt
Det grunnleggende problemet med tekniske krav, er at de representerer en teknokratisk måte å skape bokvalitet.
Det er også slik at ulike boliger tilhører ulike livsfaser. Derfor flytter folk på seg. Det er ikke noe galt i det. Dessuten er det en rekke egenskaper ved en bolig som er subjektive.
Å bo uten heis er for de aller fleste mennesker helt uproblematisk, men er du dårlig til bens så er det ulidelig. I dag må alle nye leilighetsbygg ha heis. Og det er nesten umulig å selge en nybolig som ikke har balkong. Da er det verdt å minne om at er fortsatt er ekstremt populaert å bo på Grünerløkka og Frogner. Disse områdene er dominert av bygårder fra 1890-tallet uten heis og uten balkong.
Må bygge høyere
Debatten om boligkvaliteter har noen dilemmaer ved seg. Små leiligheter blir ofte litt for dårlig med hensyn til lys og funksjoner. Men samtidig er tomtene dyre, og da blir de ideelle boligene vanskelig å realisere. Skal man bygge veldig gode boliger, så kan de raskt bli for dyre.
For å unngå det må vi kanskje bygge høyere. Som Peter Groth påpeker i artikkelen i hervaerende avis, kan vi få økt bokvalitet ved å lage smalere bygninger. Da kan gjennomlyste leiligheter bygges. Det krever imidlertid at høyden må opp hvis tettheten og økonomien i prosjektene skal beholdes.
Dessuten er ikke det største problemet at det bygges dårlige boliger, men at folk blir boende i dem hele livet. At man har en litt kjip leilighet når man er ung er ikke et samfunnsproblem. Å bo dårlig permanent, derimot, får helt andre konsekvenser. Derfor er det viktig at vi ikke produserer en underklasse som havner i bosituasjoner som er konsekvent dårlige. Ergo er økonomisk politikk og sosialpolitikk en essensiell del av boligpolitikken.