60 år med syke fanger
En brainstorm blant folk med kunnskaper og fanger må kanskje til for å få denne saken til å løsne.
NRKs Brennpunkt viste nylig en oppsiktsvekkende reportasje fra Ila fengsels- og forvaringsanstalt. Reportasjen viste hvordan noen av fangene der har det til daglig. Det er et mindretall av fangene – ca. 10 personer – som er helt uregjerlige. De er fullstendig isolert fra omgivelsene, flere er helt isolert i mange år av gangen. Det er norsk fengselsvesens store hemmelighet er at det finnes en slik avdeling av meget syke og helt uregjerlige fanger.
Jeg oppholdt meg i et par års tid på Ila som forsker, i første del av 1960-årene. Det er nesten 60 år siden nå. Det var den gang det fantes «tyskerbrakker» der, etter tyskernes okkupasjon av Norge og bruk av Ila («Grini») som fangeleir. I 1960 var det også noen fanger – kanskje 10 av dem den gangen også – som var meget syke og totalt uregjerlige, og som var fullstendig isolert – i tyskerbrakkene. Tilstanden deres var like forferdelig – tilgriset og elendig – den gangen som nå, som om ingenting var skjedd av forbedring av levestell på de seksti årene som er gått.
Den gang som nå gjorde fengselsbetjentene sitt beste, men det var ikke nok. Noe annet skal til enn total isolasjon i årevis.
Hva har myndighetene å stille opp med? Helseminister og justisminister stilte opp til intervju etter reportasjen, men de hadde ingenting å si. De hadde ingen som helst tanker om hva som måtte og kunne gjøres. De hadde ingen plan å varte opp med. Det var kanskje det aller verste med hele reportasjen.
En brainstorm blant folk med kunnskaper og fanger må kanskje til for å få denne saken til å løsne. Et av de mest omtalte byutviklingsprosjektene i hovedstaden de senere årene har vaert den nye bydelen Bjørvika, som blant annet inneholder Operaen, Deichmanske, Barcode og Sørenga.
Mange arkitektkontorer har lagt mye prestisje i å vaere med på utviklingen, det samme har entreprenører, utbyggere og også kommunen. Samtiden skulle sette sitt preg på et av de dyreste tomteområdene i landet. Det skulle bli fantastisk.
Hvordan ser det ut til at den moderne fjordbyen kommer til å bli?
En saus av stål, glass og betong
Moderne forskning innenfor miljøpsykologien (de som forsker på hvordan miljøene påvirker vår mentale helse) viser at stål, glass og betong i gråskala ikke bare øker stressnivåene og pulsen vår, men det gjør oss også mindre sosiale. Vi sanser mindre og beveger oss raskere gjennom denne type områder. Det medfører, kanskje mest alvorlig, at vi på sikt fungerer på et lavere kognitivt nivå. Hjernen vår trenger rett og slett visuell stimulans for å fungere optimalt.
Allikevel er det nettopp stål, glass og betong som reiser seg i Bjørvika. Materialene det advares mot, er de eneste som er benyttet.
Vintergrønt, som kunne bøtet på en liten del, men ikke på langt naer nok av dette i det fargeløse vinterhalvåret, er fravaerende.