Oslo må få fart på bildeling
Oslo er kåret til Europas miljøhovedstad i 2019. For å fortjene den grønne ledertrøya, må vi gjøre noe med Oslo-trafikken. Bildeling er en viktig del av løsningen.
Det som monner mest for å redusere bilbruken, er at folk reiser kollektiv med tog, buss, trikk og bane. Samtidig må vi akseptere at hverdagen byr på noen situasjoner hvor vi trenger bil.
Dersom vi aksepterer at bilen noen ganger trengs, blir spørsmålet hvordan vi kan utnytte bilene smartere og koble bilen sammen med kollektivtrafikken. Da må vi bort fra at hver og en av oss eier vår egen bil og over til bildeling med utslippsfrie biler.
Miljøgevinsten
Hvorfor er bildeling bedre enn privatbil? For det første fjerner vi unødvendig bilbruk. De av oss som eier egen bil har lav terskel for å bruke den, også i situasjoner der det ville fungert bra å reise med tog, buss eller bane. Folk som ikke har privatbil, men baserer seg på bildeling, har en annen innstilling. Erfaringen fra byer som Vancouver og København er at de som bruker delebiler, også reiser mer kollektivt. Hvis mange nok deler bil, går derfor bilbruken ned og køene blir kortere.
For det andre trenger vi faerre biler når vi deler. I en artikkel på hjemmesidene til Transportøkonomisk Institutt angis det at en delebil kan erstatte ti privatbiler. Da blir bilparken mindre og vi frigjør betydelig parkeringsareal. Samtidig sparer vi miljøet når det produseres faerre biler. Ekstra stor blir miljøgevinsten når delebilene er elektriske.
Overgang til selvkjørende biler
Når vi bruker delebiler, forbereder vi oss samtidig på overgangen til fremtidens selvkjørende biler. For å ha nytte av selvkjørende biler, må selvkjørende biler deles ellers vil de føre til mer og ikke mindre bilbruk. Derfor handler innføring av bildeling også om å fase inn fremtidens transportsystem. Blir vi vant til bildeling, kan Oslo bli ledende på smart bruk av selvkjørende biler.
Bilen mister status
Heldigvis går trenden i riktig retning. Aftenposten skriver 2. april at stadig faerre nordmenn eier sin egen bil, og at bilen endrer seg fra «statusting» til «bruksting». Derfor har vi et mulighetsvindu nå. Når bilen mister status, bør vi hjelpe trendsetterne ved å gjøre det lett å bruke utslippsfrie delebiler.
Allerede finnes det gode løsninger som Bilkollektivet, Samme Vei og Nabobil. Men det trengs flere løsninger for å dekke alle behov. Vi må gjøre bildeling attraktivt. Bilen må vaere lett å få tak i og lett å få satt fra seg. I NSB-konsernet jobber vi for å legge til et nytt supplerende tilbud, nemlig elektriske bybiler i Oslo. Vi bygger på en løsning som er utprøvd i København. Brukeren ser i en app hvor det er en ledig bil, låser opp bilen med appen, og setter bilen fra seg hvor som helst innenfor sonen.
Målet er å få folk til å reise miljøvennlig. Bildeling trengs hvis vi skal bekjempe privatbilen og fortjene den grønne ledertrøya. «Laerere har ytringsfrihet, men kan ikke krenke elever», skriver direktør for utdanningsetaten i Oslo, Astrid Søgnen. Med det utsagnet vil hun etablere at det som har skjedd etter at lektor Simon Malkenes deltok i Dagsnytt Atten, kun handler om elevenes skolemiljø og deres rettigheter i henhold til opplaeringsloven.
Forsøker å avgrense saken
Som direktør skulle Søgnen verdsette kritiske ytringer og bidra til en debatt med takhøyde. I stedet forsøker Søgnen å avgrense saken til et spørsmål om elever har følt seg uthengt eller stigmatisert. Hun påberoper seg dessuten definisjonsmakten i dette. Saken er ikke så enkel, og direktøren begår en alvorlig feil når hun konkluderer på denne måten.
Som juristen Anine Kierulf gjentatte ganger har påpekt, er det ingen som har rett til ikke å oppleve seg krenket. At noen opplever seg krenket skal man alltid ta på alvor og undersøke. Men det er ingen automatikk i at de da faktisk er krenket, fordi det også beror på den som i utgangspunktet ytret seg, hvilke intensjoner vedkommende hadde og hvordan ordene falt.
Simon Malkenes anonymiserte elevene da han fortalte om hvordan en time kunne arte seg. Hans aerend var å problematisere et opptakssystem som skaper store problemer for nettopp elevenes laeringsmiljø på mange skoler i Oslo. At dette var hans hensikt og budskap, kan det ikke herske tvil om.
Slår inn åpne dører
«Laerere har som alle andre ytringsfrihet», skriver direktøren. Hun slår inn åpne dører. Rettsvernet er der. Det denne saken illustrerer, er at laerere i Oslo som faktisk bruker sin ytringsrett, risikerer represalier. Dersom det som foregår i skolen skal vaere gjenstand for offentlig debatt, må laerere kunne ytre seg – også om problematiske forhold. Påstanden om at dette kun er en sak om elevenes skolemiljø, er en konstruksjon, skapt for å plassere Malkenes i gapestokken, mens Søgnen kan tre inn i rollen som elevenes forsvarer. Søgnen bidrar med dette ikke konstruktivt. Og hun sender et dårlig signal til sine laerere. Begge deler er svaert problematisk. Først og fremst for elevenes skoletilbud.