Så forskjellig snakker skandinaver om flyktninger
I Danmark skjønner ikke folk problemet.
Smak litt på denne: «Man kan saktens gjøre rent selv om man ikke kan snakke dansk. Man behøver ikke gå og snakke med sin mopp, kost og bøtte.»
Slik kommenterte Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen på Dansk TV 2 en gruppe somaliske kvinner som ikke var i arbeid fordi de snakket dårlig dansk. De fikk klar beskjed om å «få hendene opp av lommen».
I Norge har mange anklaget svensker for å vaere politisk korrekte og stemple det minste tilløp til innvandringskritikk som rasistisk. Slik svarte for eksempel lederskribenten i Aftonbladet da hun ble spurt om det finnes argumenter mot innvandring som ikke er rasistiske.
– Jeg kan ikke komme på noen, svarte hun.
Skarpere tone i Danmark
Dansk debatt vet derimot nordmenn flest mindre om. Kanskje tror noen at krasse uttalelser om innvandrere er forbeholdt det innvandringsfiendtlige Dansk Folkeparti. En gjennomlesning av den danske regjeringens nylig utgitte gettoplan, viser at det er helt feil.
– Det har skjedd et veldig tydelig skifte. Den skarpe tonen har bredd seg ut til et bredt flertall av partiene, konstaterer professor i retorikk ved Universitetet i Bergen, Jens E. Kjeldsen. Han er selv dansk, og del av forskningsprosjektet Scanpub, som nettopp handler om innvandringsdebatten i de nordiske land.
Det er gått mange år siden Socialdemokratiets statsminister Poul Nyrup Rasmussen i Folketinget tordnet mot Dansk Folkeparti:
– Dere blir aldri stuerene! Nå kappes de to partiene om å ha den strengeste innvandringspolitikken. Det danske arbeiderpartiets nåvaerende leder Mette Frederiksen har symptomatisk nok uttalt at innvandring er den største utfordringen i vårt samfunn.
Hva har skjedd?
Ifølge Kjeldsen begynte det i Socialdemokratiet med et opprør fra frustrerte ordførere som tapte valg fordi de ikke kunne snakke til velgerne om problemene de opplevde med innvandrere og integrering.
I valgkampen 2015 var et av Helle Torning Schmidts slagord: «Kommer du til Danmark, skal du arbeide!»
Tøff getto-tone
I valgåret 2018 har både den borgerlige regjeringen, Socialdemokratiet og Dansk Folkeparti lagt frem egne planer for integrering og avvikling av gettoene.
Mens Dansk Folkeparti foreslår at ungdom i gettoene under 18 år ikke skal kunne gå ut etter klokken 20, skriver regjeringen blant annet følgende: «Før kunne man få inntrykk av at man mistet sin arbeidsevne i det øyeblikk man satte foten på dansk jord», «Danmark skal bli dansk igjen» og «Det er slått hull i Danmarkskartet».
Da finansdepartementet nylig innkalte til pressekonferanse for å presentere regnestykket som viste at ikke-vestlige innvandrere koster Danmark 36 milliarder i 2015, kom det ikke et eneste kritisk spørsmål.
Listhaug + Støjberg = sant
Integreringsminister Inger Støjberg er i likhet med sin gode venninne Sylvi Listhaug omstridt.
Det ble debatt da hun på Facebook la ut bilde av kake med flagg og tallet 50. Ikke for å feire bursdag, men innstramming nummer 50 i innvandringspolitikken.
Selv om det ble drøyt for mange, ville ingen i Danmark, ifølge Kjeldsen, hevet et øyenbryn om hun hadde skrevet at «flyktninger ikke kan bli båret inn på gullstol»
– Det er lov å si nesten hva som helst. Tonen er en helt annen enn i Norge, sier Kjeldsen.
For ikke å snakke om enn i Sverige. Innvandringspolitisk talsmann for de danske regjeringspartiet Venstre, Marcus Knuth, plasserer Norge mellom Sverige og Danmark i innvandringspolitikken.
– Jeg mener at i Sverige er man så politisk korrekte at det er skadelig på sikt for landet. Selv om de har åpnet øynene litt overfor problemene de har, så tør man ikke snakke om tingene som i Danmark og Norge, sier Knuth.
Han tror at danskene har en tøffere ordbruk fordi de opplever større press på grensene sine enn Norge.
– Vi har lenge hatt en åpen språkbruk. Men noe av den retorikken vi bruker, hadde vi nok ikke sett for femti år siden. I takt med samfunnsutviklingen og at problemstillingene går opp for flere og flere, er det jo mer behov for å tale fritt. Men må man ikke snakke nedlatende.
Fogh Rasmussen sa getto
Professor Anna Piil Damm ved Århus universitet forsker på integrering. Hun er kritisk til ordbruken i den danske innvandringsdebatten.
– Jeg har også inntrykk av at vi har en meget hard retorikk i Danmark. Noen av de stigmatiserende uttrykkene som blir brukt, kommer fra toppolitikere i Folketinget.
Hun liker ikke bruken av ordet getto og mener at ingen områder i Danmark egentlig passer til begrepet.
– Getto-uttrykket var det tidligere statsminister Anders Fogh Rasmussen som begynte å bruke i stedet for å kalle det sosialt utsatte boligområder. Dansk Folkeparti har også hatt hell med å bruke stigmatiserende uttrykk, som parallellsamfunn. Deretter begynner journalistene å bruke det, sier hun.
Begrepet «ikke-vestlig» bruker hun selv i sin forskning, selv om hun mener det kan vaere problematisk.
– Vi kan ikke skjaere alle ikke-vestlige innvandrere over en kam. Da skal man vite at det innenfor gruppen er store forskjeller i hvordan barna vil klare seg, sier hun.