– Er professorene interessert i studentene? Det virker ikke slik.
Som fersk fysikkstudent gledet jeg meg til å møte professorer som inkluderer og inspirerer studentene. Men jeg ble skuffet.
Jeg ble overbevist om at «Fysikk, det er kult det!» etter å ha deltatt på «masterclass» om partikkelfysikk for elever i videregående skole arrangert av Universitetet i Stavanger. Jeg bestemte meg for å begynne på studieprogrammet fysikk, astronomi og meteorologi ved Universitetet i Oslo.
«Masterclass» hadde gitt meg store forventninger til fysikkstudiet. Jeg så for meg diskusjoner med medstudenter om populaervitenskapelige fakta, mørk materie eller andre kule finurligheter. Professorer som med engasjement fortalte studenter om deres nyeste forskning. Men slik var ikke virkeligheten.
Vil ha flere til å velge realfag
Regjeringen vil at flere velger en utdanning innen realfag. Derfor brukes mye tid og penger på å vise ungdom hvor gøy, kult og viktig det er å studere realfag. Men det er vel så viktig at de som først velger å studere realfag, ikke dropper ut. Da er det avgjørende at studentene får en tilknytning til både studentmiljøet og forskningsog fagmiljøet.
Følelsen av manglende tilknytning var noe som preget mitt første år som fysikkstudent. Jeg opplevde at min inspirasjon og forelskelse for fysikk sakte ble fortrengt av matematiske bevis og teoremer og endeløse mengder av ukeoppgaver med kort frist. Jeg manglet en faglig tilhørighet og motivasjon.
Lite forskning
Det er gjort mange omfattende studier rundt tilhørighet og motivasjon hos elever i grunnskolen og videregående skole. Disse studiene har lagt stor vekt på relasjonene mellom elev og laerer. Gode relasjoner mellom elev og laerer har vist seg å ha utelukkende positiv effekt hos elevene både emosjonelt og kognitivt. Samtidig har studiene vist at også laereren har fått bedre arbeidsmiljø og større jobbmestring. I høyere utdanning derimot, har det nesten ikke vaert noe forskning på relasjoner mellom professor og student.
Derfor mener jeg at det er på tide at man også på universitet fokuserer på relasjonsbygging mellom student og professor.
Bedre laeringsmiljø
En mer åpen og uhøytidelig kontakt mellom studentene, foreleserne, forskerne og professorene er nødvendig av flere grunner. For det første vil det skape et bedre laeringsmiljø. Foreleser kan lettere få tilbakemeldinger av studentene på sine forelesninger. En tettere tilknytning til universitets og forskningsmiljøet vil gi studentene økt trivsel, mer motivasjon i studiene og større laeringsutbytte. Som igjen vil gi et mindre frafall blant førsteårsstudenter, i tillegg til bedre rekruttering til universitetets masterprogrammer.
Inviter studentene til lunsj
Hvordan kan man bedre relasjonen mellom studenter og professor? Jeg mener initiativet ligger hos professorene. Det er på tide at professorene begynner å vise mer engasjement overfor studentene. Hvis du som professor er interessert i å få de beste mastergradsstudentene, må du starte med førsteårsstudentene. Et enkelt tiltak ville for eksempel vaere å invitere studenter til lunsj ved ditt respektive forskningssenter. Da kan professor, stipendiat, mastergradsstudent og førsteårsstudenten møtes for å diskutere, vise interesse og formidle sitt og andres arbeid.
Et ønske om å laere
Det er først når professorene aktivt viser interesse og engasjement for studentene, vi begynner å ta knekken på misoppfatningene som styrer hvordan studenter og professorer i dag forholder seg til hverandre. Misoppfatninger som «professorer er ikke interessert i å skape relasjoner med studentene», «dette spørsmålet er for dumt og vil sette meg i et dårlig lys» eller «professor er en sykt opptatt person og driver med veldig viktig forskning».
Er professorene interessert i studentene? Nei, for meg virker det ikke slik.
Gode relasjoner mellom studenter og forelesere er viktig hvis vi vil ta vare på den viktigste råvaren vi har i dagens samfunn, nemlig et ungt hode med et ønske om å laere!