Frank Rossavik. SPDs nye leder lover å fornye det tyske sosialdemokratiet, men ble valgt med svakt mandat
SPDs nye leder lover å fornye det tyske sosialdemokratiet, men ble valgt med svakt mandat.
Et parti som samles til sitt tredje landsmøte på fem måneder har det sjelden godt med seg selv. Likevel var det mange smil å se da de tyske sosialdemokratene i går samlet seg i Wiesbaden for å velge ny leder.
Hvorfor SPD-folket smilte, er ikke lett å si. Sommervaeret, kanskje, eller desperasjonen?
Meningsmålingene kan det ikke vaere. SPD ligger på cirka 18 prosent, en ytterligere nedgang fra valgresultatet i september. I de fem østlige delstatene – det tidligere DDR – har SPD nå kun 13 prosent, ifølge en fersk måling. Disse statene har fortsatt større økonomiske og sosiale problemer enn det gamle VestTyskland, men SPD klarer ikke å profittere.
TV-komikeren Lutz van der Horst hadde med seg en duo som sang nidviser om SPD, mens han lynintervjuet tilfeldige delegater. «Tusen ganger makt og intet har det brakt», lød det i en av sangene. Også dette tok folk pent. Mange ville ha foto av seg med komikeren.
Nok en gang har SPD påtatt seg å vaere juniorpartner i en storkoalisjon med Angela Merkels blokk CDU/CSU. Nevnte nidvise tar feil i at det har vaert resultatløst. SPD har fått gjennom en del sosialdemokratisk politikk i samarbeidet med Merkel, blant annet en føderal minstelønn.
Samarbeidet har derimot svekket partiet kraftig.
Alt som gjenstår, kanskje, er en innbitt tro på at SPD vil få betalt for sin ansvarlighet. Alternativene var at Merkel dannet mindretallsregjering eller skrev ut nyvalg. Tyskere flest ser ikke lyst på noen av delene.
Nok en omstart
I tillegg har SPD selvsagt den tvilsomme gleden av nok en gang å kunne begynne forfra, med ny leder og en prosess som skal fornye partiet.
Ledervalget i Wiesbaden ble en historie for seg selv. For første gang siden 1995, var det kampvotering. Flensburgs overborgermester Simone Lange markedsførte seg som outsider, som kritiker av ledelsen, selv om kritikken var noe uklar. 95 lokallag i SPD støttet henne før det ekstraordinaere landsmøtet, noe som kan se ganske bra ut, men partiet har 7741 slike.
Heller ikke på talerstolen så det ut til at hun vant mange. Hun virket stiv og fortsatt utydelig. Slik sett gjorde tidligere partisekretaer og statsråd, nåvaerende parlamentarisk leder, Andrea Nahles det bedre. Hun var ganske klar og veldig engasjert, fikk langt større applaus.
Stor skepsis i salen
Men så kom stemmetallene. Outsider Lange fikk hele 27,6 prosent av stemmene, storfavoritt Nahles 66,3, resten var blanke.
Jeg sto i salen da tallene ble lest opp og så hvordan smilene forsvant, folk kikket på hverandre, applausen kom langsomt i gang. Heller ikke Nahles var begeistret.
På forhånd ble 75 prosent ansett å vaere tilfredsstille for Nahles foran den vanskelige jobben hun nå har. 66 prosent er på nivå med hva hun fikk ved valgene til vervet som partisekretaer i sin tid, bare enda litt lavere.
Mange er tydeligvis fortsatt skeptiske både til Nahles og regjeringsprosjektet.
Nahles lover fornyelse
Nahles lovet fra talerstolen at det er mulig å fornye SPD, selv om partiet sitter i Merkels regjering. Hun lovet å levere. Prosessen starter nå og skal fullføres på neste ordinaere landsmøte.
Nahles kommer fra partiets venstrefløy. Hun har beveget seg noe mot sentrum, men legger fortsatt vekten på radikal retorikk: Behovet for solidaritet var hovedbudskapet: – Solidaritet er det som mangler mest i denne globaliserte, nyliberale og turbodigitale verden, sa hun.
Hun lovet sosial omfordeling, jobbskaping og front mot høyreradikalismen: – Jeg tror at det er mulig å forbedre menneskers liv med demokratisk politikk, sa Nahles.
SPDs dilemma er det samme som for andre sosialdemokratiske partier: Skal de mot venstre eller mot sentrum?
Person tyskerne kan like
Nahles blinker mot venstre. Sosiologiprofessor Anke Hassel fra den tyske fagbevegelsens forskningsstiftelse advarte mot venstrekursen, da jeg intervjuet henne i fjor høst. Hassel mener SPD ved å fokusere for sterkt på de svakeste, fjerner seg fra den lavere middelklassen.
Kan Andrea Nahles lykkes? Kan hun bli kansler når Merkel gir seg? SPDs første kvinnelige leder er i alle fall en person mange kan like. Hun kommer fra små kår, er alenemor, bevegelseshemmet etter en trafikkulykke, troende katolikk og en fighter som type.
Nahles fikk altså ingen knallstart i Wiesbaden, men kan trøste seg med at det fikk Martin Schulz i fjor: Hundre prosent av stemmene og ekstatisk jubel hjalp ham ingenting.
Jeg tror at det er mulig å forbedre menneskers liv med demokratisk politikk