– Bjørvika er som å se inn i et evig regnvaer
Oslo er i ferd med å bli en saus av stål, glass og betong, og Bjørvika spesielt fremstår som en grøt av grått, mener fargedesigner.
Kraftsalven kommer fra fargedesigner Dagny Thurmann-Moe. På kronikkplass i dagens avis kommer hun med kraftig kritikk av samtidsarkitekturen som reises i hovedstaden.
Forfatter av boken Farger til folket og tidligere kreativ leder for Fargerike, mener Oslo er i ferd med å miste sin identitet.
– Jeg er ikke imot samtidsarkitektur, den har masse positive kvaliteter. Det jeg reagerer på, er fargebruken på arkitekturen. Her har utbyggerne bommet totalt på fargebruken og lokal forankring i prosjektene, sier Thurmann-Moe.
Hun mener spesielt Bjørvika, et av de mest prestisjefylte byutviklingsprosjektene i hovedstaden, er i ferd med å bli en saus av stål, glass og betong.
– Alle bymiljøer bør ha en lun og god stemning, hvor det er godt å vaere. Jeg ser ingen fordel av å lage sterile og uvennlige miljøer. Når stadig flere flytter inn til byen, er det viktig at omgivelsene ikke fremstår som ugjestmilde, sier hun.
En grå mur
Under Aftenpostens byutviklingskonferanse på Sentrum Scene onsdag vil fargedesigneren vise flere eksempler på at en grå mur er i ferd med å bli reist i Oslo.
– Sørenga lider under mangelen på en helhetlig fargeplan. Dette blir som å se inn i evig regnvaer, sier hun.
Nylig hadde A-magasinet et in-
tervju med Anne Beate Hovind, som skal vaere prosjektleder når de store Bjørvika-aktørene går sammen for å sørge for at bydelen ikke bare blir stål og glass, men også gode fellesrom for dem som bor og jobber der.
Her uttalte hun at utbyggerne ikke hadde noen «gamle, nydelige bygg å lene seg på» da området ble utviklet. Dette mener ThurmannMoe er feil.
– De har hatt masse ting de kunne ha spilt på. Du har det vakre Havnelageret, tollboden, Tollbugata, gamlebyen, Grønland, de eldste bygningene i Oslo ligger i umiddelbar naerhet. Overalt er det masse farger som de kunne dratt inn i dette prosjektet, og dermed kunne skapt en bydel som hadde blitt harmonisk i forhold til hva som var her før, sier hun.
Viktig kulturarv
Thurmann-Moe mener den fargerike delen av gamle Oslo er en viktig del av norske kulturarv, dette hensynet ivaretar ikke nye Bjørvika.
– Det er ikke en eneste bygning i Oslo i dag som eksisterer uavhengig av omgivelsene sine. De påvirker og blir påvirket av det som er rundt seg. Det synes jeg man har undervurdert i de fleste av byggeprosjektene som blir gjort i dag, sier Thurmann-Moe.
Fargedesigneren kaller byggene som nå reises rett bak Operaen for pregløse og uestetiske.
– Disse kommer i gråtoner og glir inn som en slags saus, som gjør at Operaen synes mindre enn hva den ville ha gjort hvis byggene hadde vaert fargesatt, sier hun.
Hun viser til internasjonal forskning, blant annet publisert i boken Cognitive Architecture: Designing for How We Respond to the Built Environment,som viser at ny moderne arkitektur bidrar til økt puls, mer stress og innadvendthet, mens bygninger med farger har motsatt effekt. Dette blir også bekreftet av arkitekturpsykolog Eirik Glambek Bøe.
– Vi trenger sterkere føringer på bruken av farger og harmoni i alle nye byggeprosjekter. Jeg sier ikke at vi bare skal oppføre klassiske bygninger, men jeg mener vi må bli flinkere til å fokusere på hva som er byens egenart, sier hun.
Designeren mener farger og identitet er blitt ofret til fordel for jaget etter å lage de mest spennende signalbyggene, bygge størst og høyest, og oppnå best mulig kvadratmeterpris.
– Det er ingen som snakker om den estetiske planen, personligheten og identiteten til et område, og hva som skaper gode menneskeorienterte miljøer, sier Thurmann-Moe.
Se også:
Neste side: Erling Dokk Holm Side 36–37: Kronikk