– Kikkerne lever i beste velgående
Marit Eikemo har skrevet bok om livet på Finn.no
I dag er muligheten for å leve skjult mye større enn tidligere, mener Marit Eikemo.
Hva er egentlig det verste du kan gjøre mot en partner i vår moderne tid? Eikemo stiller spørsmålet i en roman som tilsynelatende handler om boligmarkedet, livet på finn.no og jakten på drømmehuset.
Men det er helt andre etiske spørsmål som er bokens virkelige omdreiningspunkt.
Familien vi møter i Gratis og uforpliktande verdivurdering er foreldrene Hanne og Andreas, barna Sverre og Sanne. Eikemo har det satiriske og tragikomiske blikket, men i denne siste boken er det mye alvor når hun skriver om lengsler, drømmer og hverdagsliv.
Henger sammen
– Jeg har selv brukt ufattelig mye tid på finn.no. Og da tenker jeg at jeg må bruke det til noe. Man er i en veldig presset situasjon når man kjøper bolig, men jeg ville også utforske mer hva som setter et parforhold under press.
– Finn.no har en sentral plass og mye spinnes rundt nettstedet. Hvilket forhold har du selv til finn?
– Jeg har kjøpt og solgt masse brukt der. Og jeg har jo vaert i boligmarkedet i mange år, fra jeg kjøpte første leilighet, så vertikaldelt hus og nå enebolig. Pluss at jeg har kjøpt og solgt en hytte i affekt. Men jeg har også solgt mye privat uten bruk av megler, og da er jeg i mitt ess, for da kan jeg vaere megler selv, sier Eikemo, som er gift, har fire barn og to katter.
Verdiene vi vurderer
Nå har hun utforsket hva slags verdier vi setter høyest i livet. Hun har skrevet en samlivsroman, huskjøpet er bare en ramme.
– Hjemmet er jo selve livet, der man skal bo og leve med sine naermeste. Det handler om tilhørighet og fellesskap.
– Vi er jo alle materialister i større eller mindre grad. I vår tid er det jo stort sett gjennom bolig vi skaper verdier for våre etterkommere. Det er de verdiene vi skal gi videre til neste generasjon.
– Men man kan jo bli manisk opptatt av det.
Hjemmet er jo selve livet, der man skal bo og leve med sine naermeste. Det handler om tilhørighet og fellesskap q Marit Eikemo om hjemmet
Noen fyller livet med å gå på visning hos naboene for å se, og mange har full oversikt over nabolaget og hva boligene går for. Kikkermentaliteten lever i beste velgående. Å vaere på boligjakt handler om hva man vil bort ifra og hva slags liv man ønsker for seg og sine barn. Det er et indre og ytre press om hvem man skal vaere i verden.
– Hovedpersonen Hannes drøm om det perfekte liv og hjem står sentralt. Hva sier den drømmen om samfunnet vi lever i?
– Det er det jeg prøver å se på. Selv setter jeg veldig stor pris på huset jeg bor i. Rommene, tingene, hvordan jeg har det rundt meg betyr veldig mye for meg. Jeg har ikke lyst til å bo i et skur. Jeg kan ha lange samtaler om ting, og når man handler på finn.no kommer man i kontakt med folk og får høre historier om bestemors stol, om forbindelser mellom folk, tilknytning og tilhørighet. Det handler om følelser.
Bolighierarkiet
Det handler også om å rykke oppover i bolighierarkiet.
– Hvor mye styrer boligmarkedet våre liv?
– For veldig mange tror jeg det styrer mye. Man presser sin egen økonomi, og man må omstille seg veldig i transaksjonsfasen. Mye står på spill. Det er dyrt, man bruker millioner av kroner på en ettermiddag. Boligmarkedet opptar kvinner og menn like mye. Det er en stor felles interesse på tvers av kjønn.
Lerkeveien og Ibsen
Adressen Lerkeveien gir assosiasjoner til Henrik Ibsen og Et dukkehjem.
– Jeg er veldig opptatt av Ibsen og Et dukkehjem. Og hva som er det verste, det uløselige, i moderne parforhold, med de mulighetene og valgene denne tiden gir oss. Romanen har en helt åpen slutt.
Mye løgn
Det er mye løgn på ulike nivåer i romanen. Hanne sier til Andreas at hun leser en artikkel om løgn og sannhet av Ibsen, men holder på med interiørblogger og IKEA-kataloger. Etter hvert ser vi at hun er villig til å strekke løgnen veldig langt for å oppnå sine idealer og drømmer.
– Jeg tror mange av Ibsens sannhetsidealer fortsatt står sterkt, men så er det noe med livet vi lever som ikke tåler hele sannheten. Det ser du på skilsmissestatistikken. Hva klarer vi å leve med? I dag er muligheten for å leve skjult mye større enn tidligere. På overflaten ser hjemmet og familielivet greit ut, men det er veldig mye man kan holde skjult innfor den rammen, både for hverandre og samfunnet.
Rom for rom blir blottstilt
– Selv om verdivurderingen av boligen og jakten på drømmehuset er rammen om romanen, så er det jo de dype, etiske problemstillinger som etter hvert blir bokens viktigste tema?
– Ja, det er jo det. Rom for rom blir blottstilt, kan du si. Hvert av rommene representerer noe i deres historie. Hva finner man da, når man går dypt inn i rommene. Også Hanne, som Nora i Et dukkehjem, håper på det vidunderlige.
Det er langt fra idealer til virkelighet i Hannes liv, og det murrer mye i Hannes kropp.
– Hva er det uttrykk for?
– Det er en flytende smerte som ikke kan identifiseres. Det er ganske vanlig for mange kvinner med smerter som flyter rundt i kroppen, uten at du kan plassere det. Det er en tidstypisk sykdom og udefinerbar tilstand.
Lite fellesskap rundt
Familie er ingen garanti for fellesskap. Hanne og Andreas har ikke så mange rundt seg, hverken av venner eller slekt. Det er lite familie og få naere venner.
– Hvor blir det av alle sammen, spør Hanne?
– Ja, de står litt alene og lurer på hvor det blir av alle de andre. Det er noe skjørt der. Og de viser et tappert arbeide for å opprettholde dette fellesskapet. Det er første gang jeg har gått så tett inn på et samliv, sier Marit Eikemo.
heidi.borud@aftenposten.no
Finn.no eies av Schibsted, som også eier Aftenposten