Spionsiktede Berg:

Vi aner konturene av en etterretningsskandale

Det som absolutt ikke skulle skje, har altså skjedd:

En kurér fra Forsvarets etterretningstjeneste er tatt på fersk gjerning i Moskva. Slik er ikke bare en 62 år gammel nordmann frarøvet friheten. En av norsk etterretnings hemmeligste hemmeligheter er tatt av dette dragsuget:

Norge fører spioner på russisk jord. I alle fall tyder mye på det.

Det er i så fall en aktivitet av samme type vi pleier å fordømme russerne for. Nå er det vi som er avslørt.

Bare norsk operasjon?

Det vil si:

Vi vet ikke om dette er en ren norsk operasjon, men vi vet at kuréren var norsk. Vi vet også at dette ikke var Frode Bergs første tur i illegalt aerend på fremmed jord. Siden 2015 har han vaert en av det hemmelige Norges faste kurérer. Men gitt det tette etterretningssamarbeidet vi har med andre NATO-land, kan den egentlige oppdragsgiveren sitte i en annen vestlig hovedstad enn Oslo.

«Vil du ikke vaere en god nordmann?» ble fembarnsbestefaren fra Kirkenes spurt da han i fjor motvillig ble presset til enda en ny kurértur.

Selvfølgelig ville Frode Berg vaere en god nordmann. Det var han jo allerede. Om denne type press er klok oppførsel overfor en mann som er begynt å få kalde føtter foran et farlig oppdrag, ja, det er en helt annen sak.

Den menneskelige faktor

For Frode Berg hadde begynt å kjenne ubehaget ved det han var med på. Ingenting er jo så fordømt ensomt som å vaere på hemmelig oppdrag bak «fiendens» linjer. En kurér har bare seg selv å stole på. Det er egentlig ganske lite oppdragsgiverne i Etterretningstjenesten kan gjøre om avsløringen kommer.

Søndag ble det kjent at Berg hadde betrodd seg til sin mangeårige venn og samarbeidspartner, journalisten Trine Hamran. Hun har nå fortalt sin historie til Dagbladet. En historie – full av troverdige detaljer – som stemmer med den Frode Berg selv har gitt sine advokater. Også om ensomheten et så dypt hemmelig oppdrag leder en inn i. Da er det ikke så rart at selv en godt voksen kurér må ha noen å betro seg til.

En slik menneskelig faktor er jo velkjent fra selv de mest profesjonelle spionmiljøene.

Dypt sviktet?

Her i Norge finnes det et tilsvarende eksempel da dobbeltagenten Svein Lamark i 1998 fortalte sin historie. Fem utviste russiske diplomater ble resultatet. I boken Halvmåke skriver Lamark at han informerte vennen og VG-redaktøren Olav Versto både om dobbeltspillet og en planlagt Russland-tur for å møte KGB:

«Uten VG våger jeg ikke å dra ut på en så risikabel ekspedisjon», var Lamarks ord.

Noen i Norge med en åpen kanal til publikum måtte vite hva som egentlig lå bak om han skulle bli arrestert bak fiendens linjer, var tankegangen.

Et apropos til dette er det når Frode Berg via sine advokater gir uttrykk for å føle seg dypt sviktet av sine norske oppdragsgivere. Han hadde nok sett for seg noe annet enn vanlig konsulaer bistand, noe alle nordmenn får når de er i trøbbel utenlands.

Spørsmålet er likevel om det er så mye norske myndigheter kan gjøre før saken har fått sin avklaring i det russiske rettsvesenet. Det er slett ikke sikkert at Frode Bergs fortvilte utålmodighet kommer ham til unnsetning i så måte.

Larmende taushet

Norske myndigheter er på sin side larmende tause.

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide og hennes departement sier intet annet enn variasjoner over rene selvfølgeligheter.

Marerittet har jo innhentet henne og utenrikstjenesten. Det er ikke mye å si når fedrelandet er avslørt med spionbuksene nede. Et åpent spørsmål er dessuten hva Solberg-regjeringens sikkerhetsutvalg visste – eller har fått vite – om Berg-saken. Det er jo slett ikke alle etterretningsoperasjoner de ansvarlige politikere har fått informasjon om. Mange politikere har heller ikke hatt noe aktivt ønske om å bli informert.

Går det galt, ja, så ligger det et visst forsvar i uvitenheten.

Forsvaret og Etterretningstjenesten er like tause som de politisk ansvarlige. Og slik vil det nok også vaere i lang tid fremover. Ingen land står åpent frem og bekrefter spionasje mot andre. Snarere insisteres det på at man ikke har gjort noe kritikkverdig. Slik opptrer også Norge.

Frode Berg opplever sitt livs mareritt. Nå er hans sak også blitt et mareritt for Etterretningstjenesten og Solberg-regjeringen. Ingen land står åpent frem og bekrefter spionasje mot andre. Snarere insisteres det på at man ikke har gjort noe kritikkverdig. Slik opptrer også Norge.

Stemplet som amatører

I Etterretningstjenesten svir det nok likevel når en gammel og respektert kollega, ekssjef for etterretningsgruppen E14, Ola Kaldager, kaller Frode Bergs Moskva-oppdrag for «lite profesjonelt og (det) framstår amatørmessig».

Ingen liker å ble stemplet som amatører. Aller minst en etterretningstjeneste som ofte har vist at de slett ikke er det. Verdt å merke seg er det jo også at Kaldager i Dagbladet-intervjuet legger til et «uten at jeg kjenner alle detaljer».

Dette er selvsagt et grunnleggende problem for alle som nå mener mye og sterkt om denne saken. Vi vet noe, men vi har ikke tilnaermelsesvis hele bildet. Likevel står det fast at det i Lefortovo-fengselet sitter en 62-årig nordmann i varetekt.

Han er anklaget for spionasje. Og har erkjent å ha vaert i Moskva på kuréroppdrag for norsk etterretning. En forklaring det lukter troverdighet av.

Bare dette er nok til at vi aner konturene av en etterretningsskandale av format. Det er en god stund siden sist.