Si det som det er!

Det er ikke galt å tjene penger på barnehagedrift. Men staten må vite hvordan det skjer. Det er ingen automatikk i at «ikke-økonomisk» formål gir bedre kvalitet, noe brukerundersøkelser viser

Noen barnehager er kommunale. Andre er ideelle. Atter andre er kommersielle. Trygge barnehager gir inntrykk av at de er ideelle og skriver på hjemmesiden: «Barnehagene driftes med ikkeøkonomisk formål, og et ev. overskudd av driften forblir i barnehagen (...).». Men Trygge barnehager er definitivt kommersielle. Hvorfor de prøver å skape inntrykk av noe annet, kan de bare svare på selv.

Overskudd er helt greit

Et slikt budskap slår godt an på venstresiden i politikken, der det å søke profitt rett som det er karakteriseres som mistenkelig. Kanskje kan dette vaere et forsøk på å late som om man er «hvitere» enn man er, en slags markedstilpasning blant foreldre.

For mange er det helt greit at barnehagedrift også skjer med utgangspunkt i økonomiske målsetninger. Det er ingen automatikk i at «ikkeøkonomisk» formål gir bedre kvalitet, noe brukerundersøkelser fra offentlige og private barnehager vil bekrefte.

Si det som det er

Desto merkeligere er det at Trygge barnehager ikke bare sier det som det er – vi driver barnehager også for å tjene penger. De pengene investeres videre, og noen av dem brukes i videreutvikling av barnehagedriften.

Det interessante spørsmålet er hvordan barnehagedrift kan vaere så lønnsomt.

Det offentlige har interesse av at utgiftene til barnehager dekker det de skal dekke, men det kan ikke vaere et mål at overskuddene i andre enden skal vaere enorme. Det kan bety at støtten er for raus eller at det tas snarveier i driften, noe som i så fall bør slå ut i foreldreundersøkelser. Resultatene derfra tyder ikke på at det er et problem.

En annen mulig forklaring på at privat barnehagedrift lønner seg, er at sykefravaeret i private barnehager er systematisk lavere enn i kommunale. Professor Arne Mastekaasa ved Universitetet i Oslo konstaterer overfor barnehage.no at forskjellen har økt siden 2010, og mener «Det er mer naerliggende å tro at det er et sterkere fokus på sykefravaer i de private barnehagene enn i de offentlige.» Barnehageeierne har egeninteresse av at sykefravaeret er lavt.

I så fall virker det private innslaget akkurat som det skal: Det bidrar med et mer mangfoldig tilbud og synliggjør hvor kommunen kan bli bedre.

Konsern samler overskudd

Dernest betyr konserndannelse at hundrevis av barnehager, som hver og en går med «rimelige» overskudd, plusses sammen til noe som gjør at samlet overskudd kan bli stort. Hverken dette, eller at overskuddene ikke beholdes i den enkelte enhet, er uvanlig i konsern.

Alle former for interne salg og fakturering er viktig å få oversikt over – her kan kunstige resultater skapes, som ikke skyldes forbilledlig drift.

Staten må følge pengene

Spørsmålet er hvor langt den store bidragsyteren, staten, skal gå i å undersøke hvordan støttekroner forvaltes og overskudd skapes i denne delen av naeringslivet.

Svaret er: lenger enn i dag. Slik kan kommunene laere av privat barnehagedrift, misbruk av offentlige kroner kan stoppes, og det kan gi et kritisk blikk på overføringene og loven.

Kostnadskontroll bør vaere en dyd både privat og offentlig.