Spionutveksling kan bli løsningen

Norge har ingen arrestert russisk spion som eventuelt kan utveksles med Frode Berg, dersom han blir dømt.

– På generelt grunnlag kan jeg si at det er presedens for at man mellom øst og vest har klart å løse slike saker med å utveksle spiondømte personer, sier Njord Wegge til Aftenposten.

Han er seniorforsker på NUPI der han jobber med sikkerhet og forsvarspolitikk, inkludert spørsmål knyttet til «hybridkrig», etterretning og nasjonal sikkerhet. Han er tidligere ansatt i sekretariatet for Stortingets EOS-utvalg, som fører kontroll med de hemmelige tjenestene.

Wegge understreker at han ikke kan uttale seg om den konkrete saken til Frode Berg. Han er hverken tiltalt eller dømt, men Berg har selv innrømmet å ha vaert på oppdrag i Russland for norsk etterretning da han ble arrestert i Moskva i desember i fjor.

Utveksling av spiondømte mellom øst og vest, ikke minst Russland og USA, er ikke noe som bare hører den kalde krigen til.

I 2010 ble den største spionutvekslingen mellom USA og Russland gjennomført. Hele ti personer, blant dem den såkalte nattklubbdronningen Anna Chapman, ble den gang sendt til Russland via Wien. Den andre veien reiste fire spiondømte fra Russland, blant dem den britiske dobbeltagenten Sergej Skripal. Han ble tidligere i år forgiftet i Storbritannia.

Få en spion fra NATO

– Etter det vi vet, har ikke Norge noen dømte russiske spioner som eventuelt kan utveksles. Betyr det at andre NATO-land som har arrestert russiske spioner, kan stille opp?

– Igjen på generelt grunnlag: Det er en erfaring for at man ser på land i NATO-alliansen som å representere samme side, hvilket nok ikke er helt urimelig, sier han.

Wegge forklarer også at det ikke er slik at spionutvekslinger trenger å vaere «en til en». Tallmessig kan det vaere ulikt.

– Dette er ikke noe nullsumspill. Historisk kan det ha vaert ulike «pakker» der fanger er blitt utvekslet mot hverandre. Se på eksempler fra konflikten mellom Israel og Palestina. Der har mange titalls palestinere blitt utvekslet mot en eller to israelske soldater, sier han.

Få ham hjem?

− Hvor viktig er det for en etterretningstjenestes muligheter til å rekruttere nye agenter at de har suksess med å få ham hjem?

– Jeg hverken kan eller vil kommentere denne saken konkret, men igjen kan en på generelt grunnlag si at når det først går galt i etterretningsoperasjoner hvor mennesker er involvert, så er det oftest meget alvorlig. Det er begrenset hva en etterretningstjeneste kan gjøre for en arrestert agent, forklarer han.