Høyt skum og god stemning
Maten har tatt seg opp på Amundsen Bryggeri & Spiseri, men ølet står fremdeles i sentrum.
– Pussig. Det føles som om Amundsen alltid har vaert her, enda jeg kan huske forgjengerne Will’s og senere Steakers. Begge stedene satset på biff og burgere i pubinteriør, men Amundsen-gruppen, som har tatt en stor jafs av gastropub-Oslo, har rendyrket konseptet med en meny som har både britisk og kontinental inspirasjon, sier Spisevennen.
Vi sitter ved baren med hver vår halvliter av husets eget øl og venter på bord.
– Det virker som om det alltid er fullt her, sier han.
Rundt oss er en salig blanding av dresskledde forretningsfolk, høyrøstede vennegjenger ved langbord, ølnerder i baren som diskuterer hvilket øl som er best eller som de ennå ikke har prøvd – og noen venninnepar som prøver å finne ut hvilke typer vin som finnes på glass.
– De trenger både spisse albuer og utestemme for å komme igjennom muren av tørste mannfolk som trenger seg på, kommenterer Spisevennen.
Den som venter ...
– Er det dere som venter på bord? Nå har vi et ledig, sier den vennlige servitøren og viser oss til et lite bord i det ene hjørnet.
Menyen er på plass like etter. Vi har fremdeles et halvt glass øl igjen, så vi venter med påfyll til vi har bestilt forretter.
Spisevennen vil ha løksuppe mens jeg vil ha røkt torsk, som serveres med engelsk blodpudding og ertepuré. Vi vurderer burgerne, siden det er de som virker å vaere mest populaere ved siden av fish and chips, men ender på andebryst og bangers and mash, enda en engelsk tradisjonsrett.
I samråd med servitøren blir vi anbefalt Amundsens egen IPA og en pale ale fra Austmann til maten.
Glohet start
– Nå er det så fullt her at folk snur i døren, sier Spisevennen, som har utsikt både mot en av de mange TV-skjermene som viser diverse sport, og inngangen. Det merkes også på servitørene, som småløper mellom bordene.
Så er det blitt vår tur, og en sort terrine med et boblende ostelokk blir satt foran Spi- sevennen mens jeg får et fat med et stykke torsk mellom to skiver blodpudding.
– Dette er glohett, hikster han, og blåser på skjeen med Västerbottenost, krutonger og løkstrimler. – Mmm, de har lagt i baconbiter også. Denne er veldig god, du må ta en smak.
Løksuppen er blant de bedre vi har fått i byen, og jeg er meget fornøyd med den røkte torsken og skivene med blodpudding.
– Det ser nesten ut som to svarte toast, ler Spisevennen som etter litt nøling prøver en liten bit. – Det er jo godt!
Den salte og røkte torsken står seg meget bra til sødmen fra blodpuddingen, soyas- møret og ertepureen, og retten som helhet gir mersmak.
Donald-pølse med futt
– Hvordan skal de klare å toppe dette mon tro? undrer Spisevennen, som ser i ølmenyen om han kan finne noe spennende der. – Ghost Chili Tripel låter interessant, men jeg tar heller en amber ale fra Magic Rock til min bangers and mash.
Jeg blir anbefalt en IPA til andebrystet. – Du trenger noe syrlig til den retten, sier servitøren, som på tross av pågangen klarer å holde styr på de mange bestillingene og får levert mat og drikke til bordene uten de store forsinkelsene.
– Imponerende. Jeg hadde klikket, men de ser ikke ut til å miste humøret, sier Spisevennen. – Her kommer de allerede med maten.
Bangers and mash-en kommer i en dyp tallerken der pølsene omkranser en stor klatt gyllen potetstappe med strimlet grønnkål og vårløk. En tykk, mørk saus på løk og øl hører også med.
Pølsene er mildt krydret, og hadde det ikke vaert for sausen, ville retten vaert ganske anonym.
Andebrystet har følge av andepølse, rødkål, annapoteter og en fyldig rødvinssaus. Andepølsen stikker seg ut blant de mange søtlige smakene, men andebrystet er perfekt rosa og blokken med annapoteter har et distinkt hvitløkssting.
Søt glede med sting
– Jeg skal videre ut på byen, så jeg er veldig klar for dessert, sier Spisevennen. Han har allerede blinket seg ut sjokoladekake med chili og havsalt, som også har følge av en syrlig sitrussalat og sjokolademousse.
– Denne våkner du av, sier han om den søtspicy etterretten.
Jeg har fått en luftig crema catalan med baer, så vi avslutter måltidet med kaffe og portvin.
– De er bedre på mat enn jeg hadde trodd, sier Spisevennen.
– Enig, sier jeg. – Selv om deler av menyen er den samme som andre steder i Amundsen-gruppen, holder kjøkkenet mål også når det er fullt trykk. Det koster, saerlig spesialølet, men alt i alt er dette et sted man gjerne kommer tilbake til.