Drapsstatistikk og partnerdrap

Halvor Hegtun trekker frem drapsstatistikken som et eksempel på at svaert mye av integreringen går oppsiktsvekkende bra ifølge hans kommentar den 22. april.

Drapsstatistikken til Kripos viser at hvert fjerde drap siden 2008 er begått av en utenlandsk statsborger. Legger vi til dem med tidligere utenlandsk statsborgerskap – også dette personer som har innvandret selv – øker andelen gjerningspersoner til 35 prosent (122 av 347 drap), med andre ord mer enn dobbelt så høy representasjon som befolkningsgruppens størrelse skulle tilsi. Innvandrere utgjør ca. 14 prosent av befolkningen.

VG fører også en løpende oversikt over partnerdrap i Norge. Denne viser at nesten halvparten, 48 prosent av partnerdrap siden år 2000 er uført av innvandrere. Utviklingen etter 2011 er enda mer urovekkende ettersom to av tre partnerdrap i denne perioden er begått av innvandrere. dem. Samtidig burde skoleledelsen ha forklart dem at selv om det er ubehagelig å høre sannheten, krenker man dem ikke ved å beskrive hva de faktisk har gjort. Laerere har, bortsett fra i spesielle situasjoner, bare taushetsplikt om noe elevene sier, ikke om hva de gjør.

En annen sak er at man likevel ikke snakker om det som foregår i klassen, hvis ikke det har en hensikt. I denne spesielle situasjonen ønsker Simon Malkenes å hjelpe elever, fordi han ser problemene i klassen som en negativ følge av fritt skolevalg. Selvsagt har både elevene, skoleledelsen og Søgnen lov til å vaere uenige, men det er en annen sak.

Som gammel sosiallaerer/skolerådgiver ville jeg også spurt elevene om de kunne se at kanskje Malkenes var den som var blitt krenket når de tydeligvis lot som om han var luft.

Det vi ikke har fått vite, er om Malkenes selv snakket med elevene i forkant av Dagsnytt 18 og fortalte hva som var hensikten. Det kunne også ha dempet konflikten, for selv om de omtalte elevene kanskje ikke hadde lyttet, hadde resten av klassen skjønt det.