Lokalbefolkning bekymret: Spionsaken kan forsure forholdet mellom russere og nordmenn
Ordfører Rune Rafaelsen i Sør-Varanger er bekymret for hvordan spionsaken påvirker norsk-russisk samarbeid i nord.
Frontene er kjøligere enn på lenge mellom Oslo og Moskva. Flere gir uttrykk for at spionsaken kan utfordre det naere forholdet som er etablert mellom lokalmiljøene i Øst-Finnmark og på Kolahalvøya.
25 fotballspillere i 13–14-årsalderen fra russiske Torpedo Nikel og Kirkenes IF møtes til trening og vennskapskamp på kunstgresset i den gigantiske Barentshallen.
Et tegn på at nesten 30 års forbrødring etter Jernteppets fall fortsetter ufortrødent i lokalsamfunnene på begge sider av den 196 kilometer lange grensen mellom Norge og Russland.
– For oss er det en utrolig opplevelse å få komme hit og spille fotball med våre naboer i en så fin hall. Guttene liker å spille på kunstgress og stor bane. Vi kan bare drømme om slike forhold hjemme, sier trener Sergej Vasiljevitsj Stepanskoj.
– Hindrer konflikter
Både han og representanten for laget fra Kirkenes, journalisten Atle Staalesen, roser kameratskapet som oppstår mellom både spillerne og trenerne.
– Dette er folk-til-folk-samarbeid av beste sort og noe som effektivt fjerner fordommer og hindrer konflikter, sier ordfører Rune Rafaelsen (Ap) som følger treningen og kampen fra sidelinjen i hallen.
Men spionanklagene mot den tidligere grenseinspektøren Frode Berg, som er fra Sør-Varanger, kaster nå lange, truende skygger over det naere og varme samarbeidet i regionen, og i lokalsamfunnet er det mange som holder pusten.
Ordfører Rafaelsen vil ikke ta ordet krise i sin munn, men uttrykker seg slik:
– Spionsaken mot Frode Berg er det største tilbakeslaget jeg har opplevd her lokalt i naboskapet med Russland. Vi har hatt medvind inntil annekteringen av Krim i mars 2014, men saken med Frode kan bli en belastning, sier han.
Samtidig understreker at han samarbeidet foreløpig ligger an til å fortsette som før.
Aktivist og kurér
Frode Berg har i flere år vaert en kjent person i lokalmiljøet. Han har jobbet på frivillig basis for Røde Kors, vaert styremedlem i selskapet Pikene på broen og har fått innvilget pengestøtte til flere prosjekter fra Barentssekretariatet – og vaert en forkjemper for bedre samarbeid over grensen.
Søndag erkjente han å ha tatt kuréroppdrag for den norske etterretningstjenesten. Da hadde han vaert fengslet i fem måneder i Moskva, anklaget for spionasje mot russiske atomubåter.
Mange i Kirkenes uttrykker skuf- felse og forbauselse over at nettopp den tidligere grenseinspektøren, med sin bakgrunn og sitt engasjement, nå er blitt avslørt som en mulig agent.
– Ja, jeg er skuffet over Frodes personlige valg, men ikke nedslått, sier russiske Luba Kuzovnikova som er kunstnerisk leder ved kurator- og produsentkollektivet Pikene på broen og prosjektrommet Terminal B.
Ekte engasjement
Kuzovnikova understreker at hun ikke er bekymret for at Berg har brukt sitt styreverv i aksjeselskapet Pikene på broen i forbindelse med sin påståtte virksomhet for E-tjenesten. Selskapet har et årsbudsjett på 10–12 millioner kroner, hvorav det meste brukes til samarbeidsprosjekter med russiske partnere.
– Jeg opplever hans personlige interesse og engasjement for å skape et bedre forhold mellom folk i Norge og Russland som intenst og ekte. Forhåpentlig kommer Frode tilbake snart, sier hun.
Samtidig er hun redd for at russiske interesser kan bruke spionsaken som et påskudd for å påstå at det sivile samarbeidet i regionen kan vaere en fordekt etterretningsoperasjon.
– Det begynte mediene i Moskva å påstå allerede i desember, rett etter arrestasjonen. Men vi har ikke hørt slike påstander i nord, svarer hun.
– Vegrer seg reiser til Russland
Journalisten Thomas Nilsen i The Independent Barents Observer opplevde 8. mars i fjor å bli avvist av russiske grensevakter på Storskog. Han fikk vite at FSB hadde nektet ham adgang av hensyn til Russlands sikkerhet. Nilsen sier at han opplever at flere nordmenn i området vegrer seg for å reise til Russland, og at dette virker gjensidig.
– Saken skaper enda mer usikkerhet på russisk side. Det er all grunn til å frykte at det blir mindre kontakt mellom folk over grensen, og at kontakten blir mer usikker, legger han til.
Nilsen påpeker at det ikke er noe nytt i at FSB anklager det folkelige samarbeidet over grensen for å vaere et dekke for spionasje. Både Nilsen og Kuzovnikova peker på at Frode Berg-saken er blitt brukt på propagandamessig måte av russiske medier.
Ingen kommentar
Aftenposten har forsøkt å få en kommentar til denne saken fra den russiske generalkonsulen i Kirkenes, Sergej SjatunovskijByurno. En ansatt ved generalkonsulatet forklarer at generalkonsulen ikke ønsker å gi noe intervju om Frode Berg.
– Det er ikke Utenriksdepartementet som håndterer denne saken, og vi har heller ikke fått noen direktiver fra Moskva om dette. Vi er opptatt av å bygge broer mellom folk, svarer vedkommende.
Utenriksdepartementet opplyser at de behandler saken rundt Frode Berg som en konsulaer sak, og Forsvarsdepartementet har så langt avvist å kommentere hvilken eventuell rolle E-tjenesten skal ha hatt i saken.